Islam

Lippestads bløff angående IS-søstrene

Forsvarsadvokat Geir Lippestad prøver seg nå med en regelrett bløff i sitt forsvar av IS-kvinner hentet fra Syria forrige tirsdag. Lippestad mener kvinnene ikke var å anse som gift med IS-krigerne de fikk barn med. Dette fordi det ikke foreligger noen offisielle dokumenter fra Den islamske staten som kan bekrefte ekteskapsinngåelsen. Lippestad kan åpenbart ikke islam, så her tråkker han virkelig i salaten. Det holder nemlig at en imam erklærer et par for gift, og en kontrakt signeres, for at ekteskapet er gyldig i henhold til islam.

La meg først fortelle en historie om ei norskfødt jente som 15 år gammel ble giftet bort i Pakistan til en tremenning. Ekteskapet var og er ugyldig i henhold til pakistansk lov fordi den kvinnelige parten skal ha fylt 16 år for at et ekteskap kan inngå i lovens forstand. Men gift ble hun, selv om ekteskapsinngåelsen var forbudt etter pakistansk lov. Og da hun vendte tilbake til Norge fikk hun få år senere foreldrenes samtykke i at hun kunne skille seg. Skille seg fra hva da? Det forelå ingen kontrakt, men likevel var hun ansett som gift i sitt pakistanske miljø i Norge. En imam hadde viet henne og det som ble hennes ektemann, han fullbyrdet ekteskapet (samleie), og dermed var hun låst fast i dette i utgangspunktet ulovlige ekteskapet. Enden på visa ble at hun flyttet ut av Norge til et annet europeisk land for å slippe å ha det hengende ved seg at hun var «gift» og dermed ikke kunne inngå et nytt ekteskap, for da ville hun blitt ansett som bigamist, hvilket er straffbart for kvinner i henhold til islam.

I Pakistan finnes det ikke et nasjonalt ekteskapsregister. Ekteskapet registreres lokalt. Jeg ville bli svært overrasket om ikke dette er samme prosedyre i andre muslimske land. Man har nemlig ikke et nasjonalt, velfungerende folkeregister som i Norge.

Barn født utenfor ekteskap?

Under den Den islamske staten var det selvsagt heller ikke et nasjonalt folkeregister og derav ekteskapsregister. IS-krigerne giftet seg på løpende bånd, det samme gjorde IS-kvinnene. Idet en ektemann ble drept var kvinnen stort sett alltid umiddelbart klar for å gifte seg med en ny kriger. Dette har vi sett mange eksempler på, eksempelvis IS-kvinnen som først var gift med Arfan Bhatti (ekteskap inngått i moské i Oslo, ikke registrert hos norske myndigheter), giftet seg deretter hos IS med Bastian Vasques, som hun var kone nummer to med, da førstekona var den terrordømte  Sumaira Ghafoor, som ble hentet til Norge i 2020 grunnet et angivelig svært sykt barn.

Kanskje Lippestad tror på det han sier, men da forregner han seg kraftig. For det er tross alt ganske mange i Norge som kjenner islam og muslimske land godt – og som dermed vet hvordan ekteskapsinngåelser foregår.

Til VG svarer Lippestad følgende på spørsmål om han bestrider at IS-søstrene var gift med menn som kriget for IS:

– Vi har ikke sett noen dokumenter som tilsier det. Ett av mange spørsmål som må undersøkes er om det forelå et formelt giftermål. Dersom Den islamske staten var en terrororganisasjon, så kunne den ikke vie folk. Også islamske ekteskap må være godkjent av en stat.

Alt han sier er feil.

Selvsagt kunne IS-representanter vie og skille folk akkurat som de ville, med eller uten dokumenter, akkurat som i historien innledningsvis om den 15 år gamle norskpakistanske jenta. Det forelå ikke et formelt giftermål – like fullt var hun gift.

Selvsagt ville aldri IS ha tillatt at kvinnene deres fødte barn utenfor ekteskap. Barn født utenfor ekteskap ville ha medført drakoniske straffer, i ytterste konsekvens drap. Vet ikke Lippestad dette basale om islam?

Barnebruden i Oslo

Vi har også en fellende dom i Norge for en islamsk vielse av et jentebarn på 13 år i Oslo. Hun ble sminket opp, fotografert og filmet før en imam – stående bak en dør så jenta ikke kunne identifisere henne – ble giftet bort til en voksen fetter.

Tiltalen mot hennes foreldre og onkel og tante (foreldrene til fetteren) og fetteren, var svært alvorlig. Den inkluderte gjentatte voldtekter. Jenta ble gitt ny identitet av myndighetene og plassert på hemmelig adresse etter at hun ba om hjelp til å komme ut av det voldelige ekteskapet. Politiet fryktet at hun kunne bli bortført og drept dersom noen i familien hennes fikk tak i henne. Politiet mente fetteren (24), tanten (47), onkelen (51), jentas mor (39) og jentas far (40) stod bak den mest alvorlige tvangsgiftesaken i Norge noensinne – Jeg fikk beskjed om å gjenta det imamen sa, og skjønte ikke betydningen av det som skjedde, forklarte jenta etter at politiet begynte å grave i saken.

Fetteren som inngikk ekteskap etter sharia med sin 13 år gamle kusine i en leilighet i Oslo, fikk økt straffen til seks år i Borgarting lagmannsrett. Jentas far fikk to måneder mindre straff i lagmannsretten for organisering av tvangsekteskapet med mindreårig og for ikke å ha grepet inn overfor volden og frihetsberøvelsen hun ble utsatt for.

Jenta ble altså giftet bort etter sharia, og ekteskapet anses som 100 prosent gyldig i hennes eget miljø og blant andre muslimer også. Var det et formelt giftermål? Ja, i et parallellsamfunn i Norge, Lippestad. Forelå det dokumenter, Lippestad? Det vet vi ikke, men vi har all grunn til å anta det. Uansett spiller det ingen rolle, all den tid imamen, jenta og foreldrene kunne bekrefte ekteskapsinngåelsen.

Denne saken var faktisk unik i europeisk sammenheng. Vi har nemlig aldri registrert en domfellelse der et jentebarn har blitt giftet bort i Europa. Denne praksisen foregår i strengt lukkede skyggesamfunn.

En advokat med riper i lakken

Selvsagt skal Lippestad som forsvarer gjøre sitt ytterste for å bistå sine klienter for å sikre mildest mulig straff. Det er han i sin fulle rett til. Men regelrett å bløffe, det er en helt annen skål.

Vi merket oss også med interesse denne uttalelsen fra den ene søsteren: «Vi er jo mødre, så vi tenker jo først og fremst på barna våre. Det var jo et komfortabelt liv der, hvor alt ble ordnet for deg (utheving, red.).»

Betyr dette at de hadde slaver? Det burde i så fall PST grave i før rettssaken kommer opp.

Lippestad fikk hard kritikk internt blant advokater i forhold til sin forsvarsrolle i saken mot Anders Behring Breivik. Han begikk en unnlatelsessynd, mente kolleger, ved ikke å kjempe for at Breivik ble dømt som utilregnelig, hvilket han vitterlig var. Dermed fikk han heller ikke den psykiatriske oppfølgingen han trengte. Saken ga Lippestad stygge riper i lakken, og det er ikke underlig at det ble stilt spørsmål ved hvorvidt han utøver politikk snarere enn juss i rettssalen.

Mens Geir Lippestad tidligere var byråd for Arbeiderpartiet i Oslo er han i dag leder for det relativt nye partiet Sentrum, så hvilke tanker han har om hvordan islam burde være, er ingen hemmelighet. Ser man på partiets hovedsaker, er det liten tvil om at Lippestad skal kjempe en innbitt kamp ikke bare for å forsvare IS-kvinnene, men for å plassere dem ettertrykkelig i offerroller. Her finnes ingen islam-kunnskap overhodet.