Den kulturelle revolusjonen

EU til kamp mot brenning av koranen

Rasmus Paludans koranbrenning ved den tyrkiske ambassaden i Stockholm i helgen har skapt oppstandelse i deler av den muslimske verden. Også EU-kommisjonen reagerer og slutter seg til kritikken fra muslimske land som Pakistan og Saudi-Arabia. EU fordømmer koranbrenning og krever at Sverige handler. Handler på hvilken måte?

Det brenner under føttene til ytringsfriheten i Europa. Det burde være unødvendig å påpeke følgende: Uten vår tilkjempede ytringsfrihet hadde det aldri vært en enveis-bro fra den muslimske verden til oss i Europa. Dette er paradokset: Vår ytringsfrihet førte til frihet og velstand, der særlig sistnevnte er et ettertraktet gode for folk bosatt i muslimske land. Den mangelen på ytringsfrihet (og derav fornuftens og rasjonalitetens tanke) som trives i islamske land, har ført til den påpekte enveisbroen.

Et Europa som famler

Europas møte med mastodonten islam har vært og er en sann kulturkollisjon kontinentet ikke har opplevd siden islam ble fortrengt fra Europa på 14- og 1500-tallet. Europa famler. Europa aner ikke hva som kan gjøres for å frariste mastodonten makt. Ikke bare det; man endog tilrettelegger optimalt for å blidgjøre islam – ved dialogmøter med høye kanapeer, ved å utviske nasjonale særpreg, som å avslutte Luciafeiringer, som å kutte ut julegudstjenester (noe ikke minst de ekstremsekulære kreftene i organisasjoner som Human Etiske Forbund står bak). Hele tiden ser vi borgere et Europa som tviler på seg selv, som tviler på eget kulturelt verdigrunnlag.

Etter helgens hendelser i Stockholm (med flere steder), der Rasmus Paludan brant en koran foran den tyrkiske ambassaden, der kurdere trampet på en dukke som forestilte den totalitære Erdogan, og der det svenske flagget ble brent i Istanbul og Ankara utenfor Sveriges utenriksstasjoner, har Erdogan gitt krystallklar beskjed: Sverige kan glemme støtte til Nato-medlemskap.

Det er grunn til å ta Erdogan på alvor. Han har alt å vinne overfor sine egne ved å løfte islams fane, og om fire måneder er det valg i Tyrkia, et valg Erdogan selvsagt vil gjøre alt for å vinne ved å velge sine offentlig kort med omhu. Derfra til at EU nå ser ut til å trekke sine nye kort, burde dog være en lang vei å gå.

EUs selvsutslettelse

Men det ser ut til at det er denne selvutslettende veien EU har tenkt å legge ut på i møte med tyrannen Erdogan og totalitær islam. For nå slutter EU-kommisjonen seg til de arabiske landenes reaksjoner på Paludans demonstrasjoner mot det islamske mørket. Ifølge Johannes Bahrke, talsperson for EU-kommisjonen, er handlingen til Paludan ikke forenlig med EUs verdier.

Samtidig kreves det tiltak fra den svenske staten.

– Rasisme, fremmedfrykt, hat basert på religion, rase, farge og så videre har ingen plass i EU. Dette er en hendelse som svenske myndigheter må se nærmere på og det er opp til svenske myndigheter å iverksette tiltak, hvis det er hensiktsmessig, sier Johannes Bahrke.

Tiltak hvis det er hensiktsmessig. Se nærmere på. Dette kan vanskelig leses som annet enn at EU ønsker å kneble ytringsfrihet overfor islam. Islam skal beskyttes mot granskende blikk, mot harselas og satire.

EU-kommisjonen prøver dertil å gjøre islam til en rase. Det er selvsagt en umulig øvelse, ikke minst grunnet alle europeere som konverterer til islam. Men EU er ikke alene om denne øvelsen. Den gjelder jo også Erna Solberg som har brukt den komiske benevnelsen «religiøs rasisme» i forbindelse med kritikk av aktivisten Sumaya Jirde Ali.

Solberg ser ut til å ha en venn i sitt søsterparti i Sverige, den regjeringsledende Moderaterna. For Thomas Billström, utenriksminister for M, har følgende melding å komme med i den pågående striden:

– Jeg vil understreke at vi fra den svenske regjeringen har vært tydelige på at vi har ytringsfrihet i Sverige, men at vi også er tydelige på at vi ikke er enige med de som har gjennomført dette (koranbrenning, red.). Dette er noe vi må ta fullt ansvar for. Naturligvis støtter Sveriges regjering på ingen måte brenning av hellige skrifter.

Så hva skal Sverige gjøre, Billström? Skal man tekkes Tyrkia og Erdogan ved å forby brenning av hellige skrifter? Eller er det hele et spill med ord for å prøve å roe ned diktatoren Erdogan, og i håp om at Paludan tar ferie fra sine aktiviteter?