Innvandring

Deporteres til Pakistan etter grusomme seksuelle overgrep mot britiske jenter

To pakistanske menn har i sju år kjempet i rettssystemet for å slippe utvisning til Pakistan for groteske seksuelle overgrep mot britiske jenter. Begge to prøvde å skyve internasjonale menneskerettigheter foran seg. Ifølge dommen er det i en "svært stor offentlig interesse" at mennene utvises.

Det var i 2012 at ni tiltalte sexforbrytere av pakistansk opprinnelse (en var afghaner) i britiske Rochdale ble dømt til totalt 77 års fengsel for kynisk utnyttelse av unge britiske jenter. Mennene drev med trafficing av jentene, samtidig som de ble dopet ned med alkohol og narkotika.

Rochdale-saken fikk stor oppmerksomhet, ikke minst fordi hele det sosiale systemet i byen sviktet jentene ved å se en annen vei.

«Begjær og grådighet»

Dommeren var ikke nådig i sine karakteristikker av grusomhetene gjengen på ni medlemmer har på rullebladet. ”Dere behandlet tenåringsofre som om de var verdiløse”, mente dommeren den gang. Motivet beskrev dommeren slik: ”Begjær og grådighet.” Dommeren mente også at mangelen på respekt for jentene skyltes at de ikke ”var del av deres samfunn eller religion”.

Mennene var alle gift og i alderen 25 til 59 år. Ofrene var helt ned i 12-årsalderen.

To av dem, Adil Khan (til venstre) og Qari Abdul Rauf, sistnevnte lærer i en moské, fikk henholdsvis 16 og 12 års fengsel.  De viste en oppsiktsvekkende mangel på anger i forhold til sine grusomme handlinger, mente dommeren.

Khan appellerte til myndighetene om å slippe utvisning da han ønsker å være en «rollemodell» for sønnen sin og «lære ham forskjell på rett og galt».

Begge mennene lente seg på menneskerettigheter for å kunne forbli i Storbritannia, og de la frem dokumentasjon på at de hadde sagt fra seg det pakistanske statsborgerskapet.  Like fullt er de nå fratatt det britiske statsborgerskapet.

En tredje overgriper, Abdul Aziz, som var hovedmannen i overgrepssakene fra 2012, slapp utvisning. Grunnen er at han tidligere enn de to andre hadde sagt fra seg det pakistanske statsborgerskapet bare dager før kjennelsen. Under rettssaken mot ham kalte han dommeren en «rasistisk bastard», hvorpå dommeren repliserte at Aziz var en «hyklersk bølle».

At ikke alle utvises har skapt sinne i Rochdale. Ikke minst har det blitt reagert voldsomt på at ofrene har måttet leve med overgriperne i samme by.

Khan dro rasismekortet da kjennelsen falt, mens advokater fra innenriksdepartementet hevdet at saken hadde tatt «veldig lang tid», og at det var i allmennhetens interesse å deportere begge mennene «så snart som mulig».

Tusener på tusener av ofre

Et ukjent antall jentebarn – vi snakker om tusener – er gjennom årene blitt systematisk voldtatt fordi offentlig ansatte har vært redde for å bli stemplet som rasister. Politiet forstod hva som pågikk. Lærere forstod. Ansatte innen barnevern forstod. Men alle relevante myndigheter så en annen vei. Alarmen gikk ikke. Hvorfor? Fordi disse gjengene med voksne menn helt opp i 50-årene stort sett hadde pakistanskmuslimsk opphav, og jentene var stort sett britiske. Dette pågikk uforstyrret langt tilbake på 90-tallet i eksempelvis en by som Rotherham.

Privatpersoner, ofre og frivillige organisasjoner som arbeider med sosialt utsatte barn, varslet om hva som foregikk allerede mot slutten av 90-tallet, men den politiske ledelsen og politiet svarte med å underslå eller tone ned rapportene de mottok om saken. Hva tror man hadde skjedd om bildet var motsatt, at britiske menn groomet pakistanske jentebarn?

Channel 4 opplevde talende nok følgende: I 2003 laget kanalen dokumentaren «Edge of the city», Utkanten av byen, om en 18 måneder lang etterforskning av kriminaliteten. Kanalen møtte betydelig motstand i det offentlige. TV-stasjonen ble anklaget av antirasistiske grupper for å oppfordre til rasisme mot det britisk-pakistanske miljøet. Politiet mente at dokumentaren kunne fremprovosere raseopptøyer i Rotherham, byen som var Channel 4s utgangspunkt, og ville ha programmet utsatt. Channel 4 følte seg presset og trakk til slutt dokumentaren fra sendeplanen.

Slik fikk overgrepene fortsette inntil handling tvang seg frem. En rapport fra 2011 forteller at 2 379 menn ble mistenkt for grooming, fengslet eller domfelt bare mellom 2008 og 2011. De yngste jentene var 11 år gamle.

Samme år tok britiske forskere for seg 17 rettssaker. Det viste seg at ofrene kom fra 13 forskjellige byer og i hver sak ble to eller flere menn dømt for forbrytelsene. Totalt ble 56 menn, med en gjennomsnittsalder på 28 år, funnet skyldige i voldtekt, barnebortføringer, «uanstendig  overfall» og sex med barn. Av disse 56 var tre hvite, resten var såkalt asiatiske, nesten bare britisk-pakistanere.

For å gjøre en lang og vond historie kort, så regjeringen seg til slutt nødt til å gripe inn, særlig overfor byen Rotherham der det systematiske misbruket og det offentlige sviket så ut til å være mest påtakelig. En offentlig granskningsrapport som kom på bordet i 2015, førte til at hele Labour-byrådets ledelse ble tvunget til å gå av. Granskningen avdekket at politisk ledelse gjennom årene systematisk hadde underslått bevis på det omfattende sexmisbruket. Både politisk ledelse og politi ble satt under etterforskning.

Et konservativt estimat fra byen Rotherham er at 1.400 jenter er ofre bare i denne byen. Scotland Yard anslår på sin side at minst 5.000 barn i dagens Storbritannia er sexslaver kontrollert av hovedsakelig britiskpakistanske gjenger.

Noe å tenke på for kulturrelativister, organiserte antirasister og andre som raskt fyrer av r-ordet (rasisme) og i-ordet (islamofobi)?