Lov og rett

Om å møte seg selv i døra

Næringsminister Jan Christian Vestre har nylig uttalt at han ønsker å kvotere inn kvinner i styrene i vanlige AS-er, på samme måte som ble gjort i de børsnoterte selskapene for 20 år siden. Er nå det så smart?

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) opplyste for noen dager siden at han hadde planer om å sende ut på høring et forslag om å kvotere inn kvinner i alle norske aksjeselskaper (AS), for som han sa det:

Det er veldig mange kvalifiserte kandidater blant kvinnene, men de når ikke opp og fram. Da kan kvotering være et effektivt virkemiddel for å få det til.

Kjønnskvotering er allerede innført i det vi kaller allmennaksjeselskaper (ASA). Det vil si børsnoterte AS-er, selskaper der aksjene er notert i Verdipapirsentralen (VPS) og som omsettes fritt. AS-er derimot er noe ganske annet.

Da det for 20 år siden ble innført krav om at alle ASA-er skulle ha minst 40 prosent kvinner i styrene, ble omtrent halvparten av alle ASA-er omgjort til AS. Den åpenbare grunnen var at hovedaksjonærene i selskapene ikke aksepterte å måtte velge inn nye folk i styret som ikke selv var aktive eiere og hadde vært med å utvikle det. Da fikk det heller være med børsnoteringen. Man er tross alt seg selv nærmest.

Med AS-er er det annerledes

Min lokale rørlegger i Asker er en rørleggerbedrift organisert som et AS, og som omsetter for omtrent 10 millioner kroner i året. Styret består av tre personer, alle menn og alle rørleggere, og de har jobbet opp den lille bedriften til å bli en anerkjent  leverandør av rørleggertjenester i Asker og omegn. Hvis kravet om 40 prosent kvinner i styret også skal gjelde dem, må enten ett av styremedlemmene erstattes med en ekstern kvinne, alternativt må styret utvides med to nye styremedlemmer som begge må være kvinner. Aller helst må de være rørleggere for å vite hva bedriften driver med. All ære til de kvinnene som velger rørleggeryrket, men det er dessverre ikke så mange av dem.

Og hva med de lokale frisørforretningene rundt om landet som er organisert som et AS? Frisøryrket er kvinnedominert og det er ikke vanskelig å finne en frisørforretning der de kvinnelige eierne sitter i styret. Må disse få inn en mann i styret for tilfredsstille næringsministerens ønske om 40 prosent andel menn? For kvoteringen kan ikke bare gå én vei?

Vi velger forskjellig

Det er ikke til å komme forbi at kvinner og menn velger forskjellig. Det er en overvekt av kvinner i offentlig sektor, mens det er en overvekt av menn i håndverksbedriftene i privat sektor. Det kan tyde på at kvinner gjennomgående velger det trygge, mens menn er mer risikovillige. Årsaken ligger nok i at det er kvinner som – enn så lenge – føder barn, og derfor har behov for svangerskapspermisjon, noe som er problemfritt i offentlig sektor. Det er ikke alltid like greit hvis en kvinne har bygget opp sitt eget firma der hennes egen arbeidsinnsats er avgjørende for firmaets økonomi.

Men hvis et slikt valg er frivillig, ut fra ens egne prioriteringer, må det uansett være helt greit. Uten at man skal kunne kreve at hun tar inn en mann i styret for å oppnå en lovbestemt kjønnsbalanse.

Kan §185 redde rørleggerne?

Hva skal mine rørleggere gjøre dersom de blir pålagt å ta inn en kvinne i styret i bedriften de har jobbet opp over mange år, og der de har skaffet seg og sine ansatte en godt betalt jobb og mange fornøyde kunder?

Det er den politiske venstresiden som er forkjempere for kjønnskvotering i private AS-er, og det er den politiske venstresiden som har diktert straffelovens §185 i sin nåværende form.

Der heter det at..

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

d. kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk,

Dette åpner for at én av rørleggerne før hvert styremøte kan erklære at i dette møtet identifiserer han seg som kvinne, og dette noteres ned i styreprotokollen. Det står ikke noe sted i loven at det er et krav å skifte juridisk kjønn i Folkeregisteret, eller hvor lenge den kvinnelige kjønnsidentiteten skal vare. Dette kan gjerne gå på rundgang mellom rørleggerne, med mindre en av dem føler seg kallet til å være fast kvinnelig alibi under møtene.

Og det beste av alt – å stille spørsmål om riktigheten av den kvinnelige kjønnsidentiteten  hos den mannlige rørleggeren kan meget lett anses som en forsettlig fremsatt diskriminerende eller hatefull ytring som etter §185 har en strafferamme på 3 år.

Da har venstresiden møtt seg selv i døra.

Angrep på eierrådigheten

Da kjønnskvotering i styrene i ASA-er ble innført for 20 år siden var det enkelt å ta selskapet av børs og endre selskapsform til vanlig AS. Hvis dette også skal innføres i vanlige AS-er kan man fort se for seg kreative løsninger som den som er skissert ovenfor.

En litt mer drastisk måte å omgå problemet på er å flytte selskapet utenlands, og drive virksomheten i Norge gjennom et såkalt NUF (Norsk avdeling av Utenlandsk Foretak). Så lenge det landet man har flyttet selskapet til ikke har tilsvarende kvoteringsregler, er problemet løst.

Men man kan også reise spørsmål om politikerne i det hele tatt har anledning til å innføre en slik kvoteringsregel. Den private eiendomsrett er stadfestet i FNs menneskerettighetserklæring art. 17, som i norsk oversettelse sier følgende:

1. Enhver har rett til å eie eiendom, alene eller sammen med andre.

2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.

Å tvinge eierne i et privat AS til å ta inn i styret et nytt styremedlem som ikke er aksjeeier, kun basert på vedkommendes kjønn, kan meget vel anses som brudd på art. 17. Da tvinges eierne til å gi fra seg deler av styringsretten eierne har over selskapet, noe som fort kan rammes av bestemmelsens pkt. 2.

Nå skal næringsministerens kvoteringsforslag ut på høring og det blir interessant å lese høringsuttalelsene når de kommer. Det vil ikke være veldig overraskende om dette forslaget etter hvert havner i en eller annen departemental skuff for deretter å bli glemt.

Og det må være helt greit.

(Fotomontasje: HRS)