Nå tar Moderaterna (M) etter Sverigedemokraterna (SD): M vil ha forbud mot søskenbarnekteskap. Og M og SD har støtte fra Liberalerna og Kristdemokraterna. Men støtte får ikke forslaget av den sosialdemokratiske regjeringen anført av justis- og migrasjonsminister Morgan Johansson.
Ms begrunnelse er basert på fornuft og kunnskap. På fredag foreslo derfor partileder Ulf Kristersson forbud mot fetter-kusineekteskap. M mener dette vil være et godt tiltak for å frata de kriminelle klanene makt. M mener også at tiltaket vil være viktig i arbeidet mot æreskulturen, som jo går hånd i hånd med klankulturen.
Argument for et lovforbud
Kristersson har tre argument for et forbud:
Ser man på disse klanstrukturene innen kriminalitet så bygger de mye på at slekter holder sammen og at å gifte seg med hverandre bare gjødsler klankriminaliteten. Det andre er spørsmålet om æreskulturen, at ungdommer tvinges til å gifte seg innen slekten, ikke sjeldent akkurat med søskenbarn. Og det er en måte å undertrykke ungdom i Sverige. Det tredje er de veldokumenterte medisinske risikoene som eksisterer.
Kristersson er også klar på følgende:
– Man skal ikke undervurdere æreskulturens dimensjon i dette. Dette er ikke unge mennesker som vil gifte seg med sitt søskenbarn. Dette er slekter som forventer at unge mennesker i ærens navn tilpasser seg. Slik skal det ikke være i Sverige. Det (et lovforbud, red.) ville vært støtte til de unge menneskene som ikke vil dette og som vet at loven helt enkelt ikke tillater det.
Reporteren spør retorisk om det i dag ikke allerede er forbudt med tvangsekteskap (hvilket det selvsagt er).
– Ja, problemet er jo bare at disse æreskulturene, de er ikke så enkle å oppdage. Hele æreskonteksten er veldokumentert, og de som arbeider med æresspørsmål… Dette er unge mennesker som i praksis tvinges til ulike ting, men det er ikke slik at de med fysisk vold dras inn i et ekteskap, i praksis tvinges de til å ta hensyn til slekten i stedet for å gifte seg av fri vilje, svarer Kristersson.
I fjor foreslo SD det samme som M nå gjør. Da svarte justis- og migrasjonsminister Johansson slik om å lovforby slike ekteskap:
– Dette innebærer i praksis at man forbyr voksne mennesker hvem de kan gifte seg med. Om man tvinger noen til noe er det allerede kriminalisert. Derfor stopper vi der.
Johansson tror heller ikke at et forbud vil ha effekt i forhold til å bekjempe æreskulturen. Han «tror» altså.
Ignorerer helt fornuft og rasjonalitet
Man blir virkelig hensatt til begynnelsen av 2000-tallet (2002) av Socialdemokraternas nivå. Den gang i Norge var det særlig pakistanske talspersoner, anført av Abid Raja (som har tre søsken som alle ble giftet bort til søskenbarn i familiens landsby i Pakistan), Aps Aslam Ahsan og Khalid Mahmoud, og eksempelvis lederen av det pakistanske Mirasenteret, Fakhra Salimi, i spann med organisasjoner som Antirasistisk senter. Alle frenetisk benektet den utstrakte tvangen ved søskenbarnekteskap. De knyttet endog et eventuelt forbud til rasisme og fremmedfiendtlighet, fordi et forbud ville gjøre det umulig for søskenbarn å kunne innvandre til Norge gjennom ekteskap. Den eneste organisasjonen som kjempet for et forbud var, ja, riktig gjettet: Human Rights Service. Og med det var heksejakten og stemplingen i full gang. Altså for 20 år siden, merk dere det.
For oss i HRS handlet vår argumentasjon i kronikker, debatter og rapporter, ikke minst om tvang og ufrihet som de unge utsettes for av slekta både her og i opprinnelseslandet. Men vi argumenterte også med at parten her, særlig de unge kvinnene, ble satt tilbake integreringsmessig ved at de typisk fikk importert en klassisk patriark som kjørte dem tilbake til kjøkkenbenken og ut av det norske fellesskapet og arbeidsmarkedet. I tillegg kom de mange skadede barn født i slike ekteskap, med lidelser for både barna og foreldrene.
Men å lytte til fornuft, se det var den gang en umulig øvelse, og benekterne av de åpenbare konsekvensene hadde full støtte på lederplass, enten det var i Aftenposten, Dagbladet eller VG:
Men det var ett argument som ikke var en sentral del av den norske debatten, nemlig hvordan inngifte styrker klaner og storfamilier her på bekostning av enkeltindividenes mulighet for et liv med personlig frihet.
Magnus Lagabøtes banebrytende visdom, og derav handling
Det er nå vi skal til Magnus Lagabøte, norsk konge i årene 1263–1280, og vår historiske helt hva gjelder lovgivning basert på fornuft som kan skape et demokrati basert på en samlet nasjon. Tilnavnet Lagabøte (som betyr lovforbedreren) kommer av de store lovarbeidene som ble utført i hans regjeringstid. Landskapslovene ble sammenarbeidet til Landsloven (som den første i Norden), altså den første loven som samlet hele kongeriket Norge. Man satte rasjonalitet og visdom i førersetet, og staten skulle ikke være en fiende, men et vern for folket.
En helt avgjørende konsekvens av et slikt tankesett var at klanenes makt ble redusert over tid og gradvis overført til en stat som ivaretok individets frihet. Ekteskap innenfor slekten ble av Magnus Lagabøtes lov derfor forbudt helt ut i slektsledd nummer fem. Slik strupet man klanenes mulighet til å være kjernen i fellesskapet, og lojaliteten ble overført til staten.
Socialdemokraterna (S) går stikk motsatt vei. Man vil ikke frigjøre individet, tvert om sementerer man klanstrukturene innen det svenske demokratiet, som nødvendigvis eroderer det samme demokratiet.
S svikter med dette sårbar ungdom på det groveste, og kanskje evne verre, man legger åpent opp til at Sverige kjører i full fart mot et klanbasert samfunn, som man ser ikke minst i den islamdominerte verden, noe som selvsagt vil ha betydning på sikt også for oss i Norge. Vi vil få en mer og mer voldelig og ustabil nabo som det vil bli vanskeligere med årene å forholde seg rasjonalt til og å samhandle med. Sagt med andre ord: Sverige er på vei mot et mafiasamfunn.