Av og til lurer man på hva som foregår oppe i hodene på folk, og da særlig folk som burde vite bedre. Som for eksempel Torgeir E. Fjærtoft, tidligere diplomat ved den norske ambassade i Saudi-Arabia, og som nå omtaler seg selv som gjesteforsker ved Senter for islam- og midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo.
I et leserinnlegg i Vårt Land den 13.05.22 skriver han følgende:
USA, Nato og Norge overlot i august i fjor makten i Afghanistan til en ekstrem muslimsk bevegelse, Taliban, som mener de forsvarer islam mot «de vantro». Men gjør virkelig Taliban det? Svaret er nei. For profeten Muhammed var forut for sin tid, og i virkeligheten en moderne politisk leder – mer til felles med Raymond Johansen enn Taliban.
Man kan selvsagt mene hva man vil om Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap), men selv de som kun har overfladisk kunnskap om profeten Muhammed vil nok steile når noen sammenligner Raymond Johansen med ham.
Dette leserinnlegget var så spesielt at vi tok kontakt med Norges tidligere ambassadør til Saudi-Arabia, Carl Schiøtz Wibye, for høre om Fjærtoft var en person han kjente i sin tid som ambassadør i Riyadh. Etter hva Schiøtz Wibye kunne huske var han ambassaderåd i kanskje ett års tid, men sluttet i 2009 da Schiøtz Wibye overtok som ambassadør, uten at det den gangen fremsto som et stort tap. Men en relativt kort periode ved den norske ambassade i Riyadh holder åpenbart til at han 13 år senere titulerer seg selv som «tidligere diplomat ved den norske ambassade til Saudi Arabia».
Profeten Muhammed – en tolerant og pragmatisk politisk leder (?)
For den som orker å lese gjennom det Fjærtoft skriver så kan man jo merke seg hans uttalelse om
… at profeten Muhammed var mer tolerant enn andre i sin samtid, med store politiske evner til pragmatisk sameksistens – på sin måte en moderne politisk leder.
For ikke å snakke om følgende gullkorn:
Mens blodet fløt blant de kristne fordi alle sider krevde blind underkastelse for sitt syn, også når meningsforskjellene sett med våre øyne virket nokså subtile, var profeten Muhammed en betydelig mer tolerant og pragmatisk politisk leder med rom for uenighet i eksistensielle spørsmål. Han foregrep en utvikling mot moderne politiske ideer om sameksistens, gjennom kompromisser og toleranse.
(Våre uthev., og merk at islam betyr «underkastelse»).
Det er vel heller tvilsomt at medlemmene av den siste jødiske stammen i Medina, Banu Qurayza, ville vært enig i denne uttalelsen da mellom 600 og 900 av de mannlige medlemmene av stammen ble massakrert etter ordre fra den såkalte profeten, mens kvinner og barn ble tatt som krigsbytte og solgt som slaver. Men han gjorde ett unntak – Rayhana bint Zaid, en svært vakker jødinne – henne ville han ha for seg selv etter at hennes mann og øvrige mannlige slektninger var blitt halshogd.
Hårreisende
For de som ønsker å sette seg bedre inn Muhammeds liv og levnet enn hva Fjørtoft formidler, er det lett å henvise til Halvor Tjønns murstein av en bok, Muhammed – slik samtiden så ham (Dreyer 2011). Boken ble møtt med øredøvende taushet fra de som normalt tar til ordet når noe oppfattes som kritikk av islam. Til det er bokens innhold for godt dokumentert. Eventuelt kan man anskaffe den mer lettleste boken Tjønn ga ut på Dreyer i 2016, Muhammed: Profet og kriger.
Så når Fjørtoft mener at Muhammed har mer til felles med byrådsleder Raymond Johansen enn med Taliban, så er det en direkte hårreisende sammenlikning. Islam kan vanskelig karakteriseres som noe annet enn en ren angreps- og okkupasjonsideologi, skapt av Muhammed for å bli rik og mektig, og med en rabiat intoleranse som sitt fremste kjennetegn.
Selv ikke Anniken Huitfeldt ville spandert privatfly og luksusopphold på Soria Moria hotell på Voksenkollen på Muhammed. Og byrådsleder Raymond Johansen må blankt frifinnes fra enhver kobling med ham.
I den grad byrådslederen anser denne sammenligningen så grov at han vurderer søksmål for æreskrenkelse så er HRS kjent med at det allerede har meldt seg en advokat som gjerne tar saken pro bono.
Ikke første gangen
Dette er ikke første gang Torgeir E. Fjærtoft uttaler seg positivt om islam. Etter at Carl Schiøtz Wibyes bok Terrorens rike. Hvordan en voldelig sekt fra den arabiske ørken radikaliserte islam, en bok undertegnede anmeldte etter at den utkom på Gyldendal i 2019, gikk Fjørtoft til noe som fremsto om et personangrep på Schiøtz Wibye. Men Carl Schiøtz Wibye ga ham et kort og konsist svar på tiltale.
Så får det være opp til den enkelte hvem man stoler mest på. En gjesteforsker på Senter for islam- og midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo, eller Halvor Tjønn, Carl Schiøtz Wibye – for ikke å snakke om HRS’ egen Hege Storhaug som i 2015 utga bestselgeren Islam. Den 11. landeplage.
Vi i HRS er ikke i tvil om hva vi vil anbefale.
(Illustrasjonsfoto: montasje HRS)