Som de fleste sikkert har fått med seg besluttet regjeringen umiddelbart etter Russlands angrep på Ukraina å gi midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse til alle ukrainske borgere, uten at disse behøvde å søke asyl på vanlig måte.
Dette ble gjort ved at utlendingsforskriften fikk en ny bestemmelse i §7-5a som omfatter
a) Ukrainske statsborgere bosatt i Ukraina før 24. februar 2022
b) tredjelandsborgere og statsløse som har fått internasjonal beskyttelse eller tilsvarende nasjonal beskyttelse i Ukraina før 24. februar 2022
c) tredjelandsborgere og statsløse som er nære familiemedlemmer av personer som nevnt i bokstav a og b, som ektefelle, samboer, barn under 18 år og andre familiemedlemmer som var del av hovedpersonens husstand før 24. februar 2022.
De personer som faller inn under disse punktene behøver ikke å søke asyl – de har fått kollektiv beskyttelse som gruppe. Det eneste de behøver er å registrere seg hos utlendingsmyndighetene og få et såkalt D-nummer som gir rett til å ta seg lønnet arbeid, og motta sosiale ytelser dersom det skulle være nødvendig.
Men de glemte noen…
Alt dette er vel og bra. Men en gruppe ukrainere glemte regjeringen å ta med i forskriften – de ukrainerne som var fast bosatt i Ukraina men med en midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse som hadde gått ut før Russlands invasjon, eller som vil gå ut mens krigen pågår. Disse vil i utgangspunktet ha plikt til å forlate Norge og reise tilbake til Ukraina i påvente av at det gis ny oppholds- og arbeidstillatelse. Alle forstår at det ikke kan skje slik situasjonen er i dag, og hvis de søker asyl på individuelt grunnlag vil de garantert få det.
Dette gjelder i følge NRK blant annet 1.000 ukrainske sesongarbeidere i norske gartnerier som etter hvert som oppholds- og arbeidstillatelsene utløper må søke asyl på vanlig måte. Da havner de i papirmølla i UDI blant andre mer eller mindre troverdige asylsøknader. I mellomtiden vil de være ulovlig for dem å fortsette å arbeide på gartneriene, og arbeidsgiver kan få heftige bøter dersom de likevel gjør det. De dette gjelder må derfor søke det lokale NAV om sosialstønad for å overleve inntil søknaden blir innvilget.
Som alle vil forstå vil asylsøknader fra ukrainere i en slik situasjon uten unntak bli innvilget straks de dukker opp øverst i bunken hos en av UDI’s saksbehandlere. Men det vil fort ta måneder og år – avhengig av hvor mange asylsøkere fra andre land som måtte finne på å komme.
En enklere løsning
I og med at resultatet av en slik asylsøknad er gitt, finnes det en vesentlig enklere måte å løse dette problemet på. Og det er å føye til følgende presisering i utlendingsforskriftens punkt §7-5a:
a) Ukrainske statsborgere bosatt i Ukraina før 24. februar 2022, herunder ukrainske statsborgere som oppholder seg i Norge med midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse
De dette gjelder vil allerede ha mottatt et D-nummer i og med de er i arbeid, og da behøver de heller ikke møte opp på asylmottaket i Råde for å registrere seg. De kan bare fortsette i arbeidet som før, fordi de da vil være omfattet av den kollektive beskyttelsen for ukrainere.
Det eneste som skal til er at vår 28-år gamle justisminister fra Senterpartiet har – unnskyld uttrykket – baller nok til å innkalle departementsråden i Justisdepartementet på teppet og si klart i fra at denne bisetningen skal tilføyes i forskriftens §7-5a.
En politiker fra Senterpartiet bør ha en viss forståelse for at landbrukssektoren generelt og gartneriene spesielt må få ansette all den arbeidskraft de har behov for i en situasjon der man faktisk frykter for matmangel dersom ikke innenlands produksjon tar seg opp. Landbruket har i årevis vært avhengige av utenlandske sesongarbeidere for å opprettholde produksjonen. I fjor ble sesongarbeiderne hindret av pandemien, skal vi år i stedet bli hindret av at byråkratiet ikke evnet å ta inn over seg det hele bildet da forskriften ble utformet?