Krig i Ukraina

Mener Putin er like farlig som Hitler og Stalin

Tidligere NATO-general og statsminister, Anders Fogh Rasmussen, mener at Putin er vel så farlig for Europa som Hitler og Stalin var det, ikke minst grunnet besittelse av atomvåpen. Fogh Rasmussen tror Moldova er neste angrepsmål for Putin, deretter Georgia. Han ser også for seg kommende angrep på NATO-land i Baltikum.

Vladimir Putin er like farlig som de største massemorderne i forrige århundre. Dette er budskapet fra Danmarks tidligere statsminister og toppfigur i NATO, Anders Fogh Rasmussen. Nå forteller han om en dansk fiasko som han selv er medansvarlig for, nemlig å prioritere sykehus og skoler på statsbudsjettet og nedprioritering av forsvaret.

Moldova neste

Moldova er Europas fattigste land. Fogh Rasmussen er rask og krystallklar når han får følgende spørsmål, om Putin vil fortsette aggresjonen mot andre land i Europa:

Hva blir det neste?

«Det er Moldova.»

Hva så?

«Så kommer Georgia.»

Så militært som i Ukraina?

«Ja jeg tror det.»

Og hva kommer videre?

«Så,» sier Fogh:

«Så kommer de baltiske landene».

Det siste er det vestlige ledere både frykter og forbereder seg på. Baltikum – Estland, Latvia og Litauen – er medlemmer av NATO.

Et russisk angrep på dem vil derfor utløse en krig med hele Vesten.

Men Fogh Rasmussen sier at han «tross alt» ikke har «fantasi» til å se for seg at Putin våger å utløse en slik krig med NATO. «Men det han vil prøve å gjøre med Baltikum er å prøve å presse dem. Han ønsker å skape misnøye blant de russiske minoritetene, han vil prøve å gradvis piske opp en stemning, og han vil rette cyberangrep mot dem.»

Vil omgå artikkel 5

Målet vil være å hevde Russlands innflytelse ved å prøve å «omgå» NATOs berømte artikkel 5, som erklærer at et angrep på ett medlem av alliansen er et angrep på alle.

Fogh Rasmussen ser også muligheten for at Putin på et tidspunkt vil forsøke å gjøre krav på deler av Litauens territorium for å lage en transittlinje fra Russlands fastland til den russiske enklaven Kaliningrad.

«Og hvis han gjør det, blir det krig.»

Fogh Rasmussen ble født i januar 1953 – og noen måneder senere døde den tidligere lederen av Sovjetunionen, Joseph Stalin.

Anders Fogh Rasmussen har brukt mesteparten av livet sitt optimistisk med tanke på verden og fremtiden.

Og han har følt seg trygg på at vi aldri igjen ville se et statsoverhode av samme voldsomme kaliber som Josef Stalin og hans tyske motpart, Adolf Hitler.

– I dag – ved synet av Russlands president – ​​må vi erkjenne at vi har en fiende av samme kaliber, sier Anders Fogh Rasmussen:

«Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men jeg tror Putin er like ille som Stalin og Hitler. Du kan også se at han har forsøkt å omskrive historien om Stalin for å dekke over grusomhetene han begikk.»

Det er særlig Russlands svake økonomiske posisjon som gjør at Fogh Rasmussen mener Putin er livsfarlig.

«Der Kinas leder, Xi Jinping, leder et velstående land, leder Putin et land som går under på alle tenkelige måter. Den russiske demografien er problematisk, de har ikke gjort økonomiske reformer og de er for avhengige av energi. Det går tilbake for dem på alle områder, sier Anders Fogh Rasmussen:

«Det gjør Putin ekstremt desperat og derfor er han ekstra farlig.»

Hitler og Stalin var ansvarlige for døden til millioner og millioner av mennesker. Tror du virkelig Putin er like farlig?

– Ja, det gjør jeg, sier Fogh Rasmussen:

«Putin har atomvåpen – og det hadde verken Hitler eller Stalin. Det må vi ta på alvor. Vi får håpe at han lar seg avskrekke av at Vesten – spesielt USA – også har atomvåpen. Men situasjonen er at vi kan se hvor opprørende brutal han er når han bomber byer – og at hans slagstyrke med atomvåpnene er enorm.»

Farligste situasjon siden 2. verdenskrig

Både Fogh Rasmussen og tidligere utenriksminister Uffe Ellemann-Jensen mener situasjonen i Europa nå er den farligste siden Annen verdenskrig. Og også verre enn det den kalde krigen noensinne ble.

«Den kalde krigen ble kaldere og kaldere, men det var fortsatt en slags stabilitet. Nå, for første gang siden andre verdenskrig, har et fredelig, demokratisk land blitt angrepet av et annet europeisk land. På den måten er det mye verre. Den kalde krigen har blitt varm», sier han.

– Vi kan se at Putin ser på frihet og demokrati som den absolutt største trusselen mot sin egen regjering, og vi kan se at Russland og Kina har gått sammen for å kjempe mot innflytelsen fra USA og dets allierte på verden, sa Fogh Rasmussen.

«Krigen i Ukraina er hjerteskjærende og ekkel i seg selv, men den handler om mye mer enn dette. Det er begynnelsen på en kamp for verdensorden – mellom autokratier og demokratier. Det er ekstremt mye som står på spill.»

Den tidligere NATO-sjefen mener at Europa og Vesten ikke har tatt Putin på alvor. Hadde vi gjort det, hadde vi agert annerledes siste årene. Fogh Rasmussen trekker en erkjennelse som minner mye om Europas møte med organisert islam:

«Erkjennelsen vi alle må trekke er at vi har vært for naive og at vi har feilvurdert hans intensjoner og brutalitet. Vi har trodd altfor mye på at våre liberale verdier nesten automatisk ville vinne. Vi burde ha reagert mye sterkere mye tidligere» (utheving., red.).

Under et toppmøte i NATO i 2008, der nesten alle regjeringssjefene i medlemslandene var til stede, gikk Putin i taket da erklæringen om at Ukraina og Georgia en dag skulle bli NATO-medlemmer. Putin var så rasende at han ikke bare forlot møte, men også selve bygningen der møtet ble avholdt. Fire måneder senere angrep Putin Georgia.

– Når vi ser tilbake, er det klart at hvis vi faktisk hadde tatt ham på alvor – hvis vi hadde sett hva han gjorde og hvis vi hadde hørt hva han sa – så hadde vi visst hva som ventet, sier han.

Kort tid før Anders Fogh Rasmussen avsluttet sin periode som generalsekretær i NATO i 2014, samlet Alliansens medlemsland seg til toppmøte i Wales.

Toppmøtet – beskrevet som et av de viktigste i nyere tid – resulterte i en erklæring om at alle medlemsland bør ha som mål å bruke 2 prosent av sine lands BNP på forsvarsutgifter innen et tiår.

Verken den da sosialdemokratisk-ledede regjeringen – eller Lars Løkke Rasmussens regjeringer fra 2015 til 2019 – tok imidlertid initiativ i Danmark for å realisere ambisjonen.

Feilet forsvar

Først etter Russlands nylige invasjon av Ukraina ble et flertall enige om å bevilge de nødvendige 18 milliarder dollar ekstra til Forsvaret. Et løfte som ikke skal gjennomføres før i 2033 – ni år senere enn avtalt.

Fogh Rasmussen mener de danske politikerne har «klart feilet».

«Selvfølgelig kan man alltid diskutere om glasset er halvfullt eller halvtomt, og jeg er glad for at det nå går riktig vei. Det er bare lite ambisiøst at man først når målet om noe i 2033, som skal være oppfylt i 2024, sier han.

Flere eksperter har påpekt at det tar lang tid å bygge opp militæret dersom man skal gjøre det klokt og uten å sløse med penger. Vi kan ikke gjøre det raskere, kan vi?

— Det er klart, men hadde du startet tidligere, hadde du ikke kommet i mål innen 2033.

Fogh Rasmussen tar også selvkritikk for at han som statsminister for Venstre kuttet i forsvarsbudsjettet. Han tror at målet om 2 prosent til forsvaret vil bli en minimumsstandard for alle NATO-land i fremtiden.

«Det vi alle har lært på den harde måten er at man aldri må være for godtroende. Hvis du tror på det beste i mennesker, vil du bli sviktet. Vi har sett hva prisen er for naivitet, og vi har erfart at verden dessverre er mindre god enn vi hadde forventet, sier han:

«Det er en leksjon som vil forbli med oss ​​i veldig, veldig lang tid.»

Fogh Rasmussen er også kritisk til at vestlige land har spilt med for åpne kort under Ukraina-krigen.

«Jeg må si at en rekke vestlige ledere etter mitt syn har vært altfor opptatt med å avvise både det ene, det andre og det tredje. Når du er i en krig, er en av de beste metodene for å avskrekke fienden å holde ham i uvitenhet og frykt for hva du vil gjøre, sier Fogh Rasmussen:

«På den annen side, når du er veldig åpen om hva du ikke skal gjøre, gir du Putin et handlingsrom som han kan og vil utnytte.»

På direkte spørsmål erkjenner Anders Fogh Rasmussen at forslaget om vestlig stenging av ukrainsk luftrom de facto vil utløse en krig mellom NATO og Russland.

NATO måtte håndheve det ved å skyte ned russiske fly.

«Derfor tror jeg absolutt ikke det ville være riktig å gjøre nå heller. Min filosofi er bare at den beste metoden i en krig er å holde fienden i dyp usikkerhet og frykt, sier han.

Politisk gangster

Fogh Rasmussen er heller ikke optimistisk med tanke på fredsforhandlinger med Putin, som han karakteriserer en «politisk gangster».

På den ene siden mener vi at den tidligere statsministeren må anerkjenne Ukrainas rett til å inngå en avtale.

På den annen side vil avtalen uansett bli inngått på bakgrunn av en ulovlig russisk krig som vestlige land aldri kan akseptere.

«Ukraina har en lovlig valgt regjering, og det er opp til den å bestemme hva den vil godta. Det må vi holde oss til, sier han:

«Og hvis en slik avtale ender med at Russland presser Ukraina til å abdisere medlemskap i NATO, så forstår jeg godt om Ukraina må se andre steder for å få sikkerhetsgarantier mot fremtidige russiske invasjoner.»

NATO kan ende opp med en avtale med Russland på bakgrunn av en «dypt ulovlig krig». Fogh Rasmussen er tydelig på at sanksjonene mot Russland må videreføres inntil Putin er fjernet fra makten.

Er vi ikke i den ekstremt spesielle situasjonen at vi i Vesten de facto jobber for et regimeskifte i Russland?

«Det vil alltid være opp til russerne til slutt, men sanksjonene vil være å kutte ham og hans regjering fullstendig ut av det internasjonale systemet – og de vil gjelde så lenge han er president».

Anders Fogh Rasmussen mener til og med at Vesten og EU bør gå enda lenger og umiddelbart stenge importen av russisk olje og gass – selv om det vil ramme oss alle hardt i form av kraftig stigende energipriser.

«Det er helt urimelig at vi sender penger over hver eneste dag for å finansiere krigen hans. Det åpenbare neste trinnet er at vi stenger kranene.»

Selv om det vil koste oss veldig dyrt?

«Ja. Jeg vil heller betale en høyere pris for energien min enn jeg ville miste friheten vi har kjempet for siden andre verdenskrig.»

Må ta selvkritikk

Fogh Rasmussen traff Putin første gang som statsminister i 2002. Personkjemien dem imellom var ikke god allerede den gang, mens i dag ser Fogh Rasmussen på Putin som «irrasjonell, paranoid og brutal». NATO under Fogh Rasmussen prøvde å styrke forholdet til Russland. Også dette var en feilvurdering, mener han i dag.

«Vi var alle i Vesten dypt opptatt av å nå ut til Russland. Men det er klart at vi alle må gjennom en selvkritikk i denne tiden. Vi har feilvurdert hans intensjoner om å reetablere Sovjetunionen – og vi har undervurdert metodene han var klar til å bruke.»

Skulle Putin gå til fysisk angrep på et NATO-land, vil Putin bli «fullstendig slått i filler», mener eks-NATO-sjefen. Ukraina-krigen har vist oss at Russland militært er langt svakere enn vi hadde sett for oss. Deri ligger det et håp. Men hva med Putins atomvåpen?

«For selv om vi må ta det ekstremt alvorlig at han har dem, og selv om ingenting er å utelukke med Putin, tror jeg fortsatt så mye på atomvåpnenes avskrekkende effekt at jeg rett og slett ikke kan forestille meg at han tør å bruke dem. Det ville føre til total ødeleggelse – også for ham selv.»

Ja, det var dette med å ta Putin på alvor da.

Berlingske 27. mars 2022, betalingsmur.

(Fotomontasje: HRS)