Lov og rett

Ja takk til overvåkning

Da jeg var politiker fikk jeg tutet ørene fulle av hvor galt det er med overvåkningskameraer på offentlige steder. Mye av dette foregikk i mitt tidligere parti, hvor selvutnevnte liberale tenkere konstant snakket om deres egen rett til frihet og til å ferdes fritt uten å bli fanget av et kamera.

De samme politikerne skylder derimot en forklaring på hvordan de kan tilsidesette alle vår andres ønske om trygghet. Overvåkningskameraer viser igjen og igjen deres styrke når alvorlige forbrytelser skal oppklares.

Ideologiske grunner

Jeg satt med tårer i øynene og leste om to unge mennesker forsvinning i Aalborg. Jeg håpet inderlig at de ville bli funnet i god behold. Det gjorde de ikke. Tragedien var fullstendig. Politiet avklarte raskt at den unge mannen på tragisk vis hadde falt i havnen og druknet. Den unge kvinnen var blitt drept på bestialsk og avstumpet vis og liket forsøkt gjemt.

I begge sakene var det overvåkningskameraer, kombinert med logging av teledata og dyktig politiarbeid, som førte til hurtig gjennombrudd og dermed oppklaring.

Jeg har lyttet mye til akademisk skravling og ideologiske fantasier på Christiansborg om overvåkingskamera. Det er særlig de selverklærte – særlig begavede – liberale tenkerne som fullstendig ser bort fra ofrene for kriminalitet. Det gjør de i sin iver etter en raffinert akademisk argumentasjon mot overvåkingskameraer.

Har disse politikerne noen gang sett seg selv i speilet og tenkt på hva de vil svare etterlatte til en som er drept, når de skal forklare at de av ideologiske grunner er imot overvåkingskameraer?

Effektivt verktøy

Det er på det rene at overvåkingskameraer ikke har noen særlig effekt på antallet forbrytelser. Det er med andre ord få som unnlater å begå en forbrytelse fordi der er overvåkingskamera. Men til gjengjeld er det klart at forbrytelser oppklares raskere – og i større antall – dersom det finnes overvåkingskameraer.

Selv var jeg i 2018 en liten brikke i et bestialsk kvinnedrap, da en 40 år gammel kvinne ble drept og partert i Hadsund. Drapsmannen, som jeg ikke kjente, tok kontakt med meg i timene frem til drapet, der jeg etter en konsert satt og hygget meg sammen med mine venner. En del av bevismaterialet i denne saken var overvåkingsvideoer. Gjerningsmannen er i dag i fengsel.

Da jeg forleden gikk min daglige tur i hundeskogen, kom jeg til å tenke på at jeg nok aldri kommer helt over kvinnedrapet i Hadsund. Det plager meg fortsatt. Men det er en trøst at gjerningsmannen raskt ble arrestert og straffet, slik at de etterlatte slapp å gå i uvisshet og med et falskt håp om å se deres kjære igjen.

Et spørsmål om trygghet

De etterlatte til de to unge mennesker, som dypt tragisk døde i Aalborg fikk en rask oppklaring. Det var ulykkeligvis den verst tenkelige beskjeden man kan få, men det var bra at politiet raskt kunne komme med en avklaring. Akkurat som de raskt kunne gå videre med arrestasjon i saken om den unge kvinnen. En avgjørende faktor var nettopp overvåkingskameraer.

Vi er alle takknemlige når politiet raskt oppklarer forbrytelser, men politiets effektivitet avhenger i stor grad av å ha de nødvendige verktøyene. Overvåkingskameraer og teledata er avgjørende verktøy, og jeg mener det burde vært mer av begge deler. Og det skal selvfølgelig være regler om hva og når materialet kan brukes.

For meg er ikke dette en innviklet akademisk og ideologisk diskusjon. For meg er det et spørsmål om trygghet at politiet har de beste betingelser for å oppklare forbrytelser, som kan gi de etterlatte visshet og forbryteren sin straff.

(Først publisert i Ekstra Bladet. Oversatt av Rita Karlsen)