Hvor mange som har innvandret til Norge på grunnlag av rent juks og brudd på Norges lover, er det ingen som har oversikt over, og oversikten kommer aldri til å bli lagt på bordet. Det vil ikke være mulig å sjekke de mange hundre tusen innvandringssakene.
En pøl av juks
En av dem jeg husker best gjennom HRS sitt arbeid med kjønnslemlestelse, er gambieren som var siktet for kjønnslemlestelse av fire norskfødte døtre i 2008. Gambieren, som også var drømt for trygdesvindel med mer, innvandret til Norge i 1988 som flyktning – altså politisk flyktning fra Gambia. Han kom fra en landsby i det tilbakestående indre Gambia og var analfabet. Politisk flyktning kunne han umulig ha vært, noe som også andre gambiere i Oslo bekreftet overfor oss. Men flyktningstatus fikk han, og da oppholdstillatelsen var i boks, hentet han kusina si som hustru og som var 18 år på papiret. Våre kilder sa hun var høyst 16 år da hun ankom Fornebu den gang. Og deretter lemlestet han og kona altså fire av døtrene sine i 2003. Døtrene holdt han tilbake i Gambia hos 2. kona til de var 18 år. De kom tilbake til Norge uten det norske språket.
Saken plaget oss som en mare i mange år. Særlig fordi den ikke fikk andre konsekvenser for ekteparet enn noen år med et visst press fra politiet grunnet kjønnslemlestelse som ble avdekket av en herboende datter.
Denne nevnte saken har «alt» av innvandringsfusk og brudd på norsk lov. La tankene dine gli til alle de arrangerte transkontinentale ekteskapene gjennom årene, som startet tidlig på 70-tallet. Ut fra min erfaring tar jeg godt i hvis jeg sier at 10 prosent av dem er inngått etter den fulle, frie vilje. Da står vi igjen med tusener av lovbrudd gjennom årene som aldri har fått en eneste konsekvens for de involverte familiene.
Ta deretter med alle migranter som har fått asylbeskyttelse i Norge, og som overhodet ikke hadde beskyttelsesbehov. Ta med alle dem som har hentet brødre og søstre fra Somalia som sine ektefeller på falske dokumenter. Og mye, mye mer. Ser man konturene av hvordan innvandringen til Norge faktisk har foregått siste 50 årene?
Tidenes politiske mageplask
Denne tragiske fortellingen om vår nye samtid, vil nok aldri bli gransket, ikke minst fordi det ikke er politisk vilje til akkurat det. For alle ser svaret ut fra det lille jeg har skrevet her: Politisk ledelse gjennom årene (Ap-, Høyre- og KrF-regjeringer) har begått tidenes politiske mageplask.
Mageplaskene fortsetter den dag i dag, vitner saker fra Utlendingsnemnda (UNE) om. For man klarer alltids å ta noen av juksemakerne, en liten flik av den store pølen av juks.
NRK kan gi tre eksempler på hva som har ledet til avslag på familieinnvandring:
- I en av sakene er det en kvinne som søker om familiegjenforening med sin mann, som bor i Norge. Fra kontoutskrifter mener UNE de ser et mønster, der mannen i Norge får utbetalt lønn, men der det samme beløpet samme dag blir betalt tilbake til samme person. Dette har skjedd i fire forskjellige måneder. UNE mener denne inntekten derfor ikke er reell. UNE opprettholdt UDIs vedtak der klageren, som er kvinnen i utlandet, ikke får familiegjenforening med sin mann fordi han ikke kan dokumentere inntekt.
- I en annen sak er det en mann som søker om å bli gjenforent med sin kone i Norge. Ifølge arbeidsavtaler har kona for lav inntekt for å få sin mann til Norge. Men den reelle inntekten som er rapportert inn, er høy nok til å tilfredsstille underholdskravet. Men kvinnen hadde store kontantuttak i minibank. UNE mistenker at det her betales penger tilbake av utbetalt lønn, slik at det skal se ut som om inntekten er høy nok. Søknaden ble avslått.
- I en tredje sak er det en mann som søker om å bli familiegjenforent med sin kone, som er gravid med deres barn. Hun skal selv ha etablert firmaet, men UNE mener hun i intervju har så liten greie på driften i selskapet at de er i tvil om ansettelsen er reell. Kvinnen vet ikke om selskapet går med overskudd eller ikke, skriver UNE som en del av sin begrunnelse for avslag. Kvinnen har også ifølge kontoutskrifter betalt omtrent halvparten av utbetalt lønn tilbake til selskapet.
Kreativt og godt kamuflert
Ingvild Solberg, fungerende avdelingsleder i UNE, forteller at ofte er det personer som har en svak tilknytning til arbeidslivet som jukser. Det kan være arbeidsforhold som etableres like før det søkes om familiegjenforening. Heller ikke ukjent for oss i HRS, kan det handle om falske arbeidsforhold der andre i nær familie er arbeidsgiver, som en onkel som driver en kebabsjappe eller restaurant.
Ifølge Solberg ser de arbeidskontrakter der man på krona oppfyller underholdskravet, eller at man har en høyere stilling enn hva man er kvalifisert for. «For eksempel en lederstilling som man ikke har kvalifikasjoner til, og som da har en god lønn», sier Solberg.
Andre juksesaker viser at man plutselig får høyere lønn på slutten av året, en lønnsøkning som gjør at man oppfyller underholdskravet i ett kalenderår.
Mest slikt juks finner man i bransjer som restaurant og kafeer, butikk og renhold, og i byggebransjen.
Hele ideen med underholdskravet er at man skal kunne forsørge vedkommende som hentes hit, og at man gjennom arbeid skal kunne vise til en økonomisk integrering. Kravet skal også forebygge tvangsekteskap blant unge. De skal bli mer økonomiske selvstendige og slik bedre kunne stå imot press om ekteskap fra familien sin.
Sakene som ender i UNE, har først vært behandlet i Utlendingsdirektoratet (UDI). Underdirektør i UDI, Rolf Anthonisen, bekrefter det HRS har visst i over 20 år: Det er vanskelig å avdekke jukset, for metodene som brukes er kreative og godt kamuflerte. Eller som ei ung norskfødt pakistansk kvinne sa det til oss i 2003: – Dere må bare lage strengere regler for å hente nye ektefeller, for vi klarer alltid å finne en vei utenom reglene.
Anthonisen sier det på sin måte slik:
– Kravet til tidligere inntekt gjør at personen i Norge må betale skatt og ha tilstrekkelig inntekt i siste ligningsoppgjør før søknaden. Det må også være sannsynlig at inntektskravet er oppfylt ett år fremover i tid. Det blir kontrollert at personen i Norge er registrert i arbeidstakerregisteret, så arbeidsgiver må også betale arbeidsgiveravgift. Så dette er godt kamuflert og gjerne planlagt i god tid før søknaden om familieinnvandring fremmes, sier Rolf Anthonisen om de fiktive arbeidsforholdene.
Kanskje tenke helt nytt?
Kanskje politisk ledelse skulle tenke helt nytt? Eksempelvis at man må være norsk statsborger for å kunne motta sosiale ytelser? Eksempelvis at man må kunne dokumentere at et transkontinentalt ekteskap er basert på det som er normen i vårt samfunn, full frivillighet og kjærlighet?
For spørsmålet er ikke minst: Hvordan i all verden kunne vi tillate arrangerte ekteskap som innvandringsgrunnlag, når disse ekteskapene faktisk bryter med noe så grunnleggende som likestilling, likeverd (man gifter seg kun innen egen stand, alle andre er utelukket som potensiell kandidat), og man gifter seg kun innen egen religion. Denne umenneskelige ekteskapskulturen tok nemlig samtlige av våre tidligere forfattere på 1800-tallet et generaloppgjør med, være seg Camilla Collett, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson eller Aleksander Kielland.