Demografi

Fusk og fanteri om en klar grense for hvor mange nye ikke-vestlige

Det danske Socialdemokratiet var høyt på banen før de kom i regjering. De skulle settes en absolutt lav grense for innvandring fra ikke-vestlige land. Det har de tydeligvis ikke tenkt å gjennomføre. Det hele fremstår rett og slett som en bløff. Man gjemmer seg ikke minst bak de utdaterte internasjonale konvensjonene, som retten til familieliv. De internasjonale konvensjonene fremstår som Europas "sharia" for særlig venstresiden. Samtidig sier innvandringsministeren at migrasjonen "har kommet for å bli".

Sosialdemokratene ønsker å gjenvinne kontrollen over ikke-vestlig innvandring. Partiet lovet danskene dette før siste valg, lovnader og konkrete forslag som vakte oppsikt også her i Norge. Det var rett og slett helt nye toner vi hørte fra den sosialdemokratiske siden.

Ifølge sosialdemokratene den gang, kunne kontrollen gjenvinnes ved å opprette asylleirer i tredjeland, slik FrP har tatt til orde for siden 2013, fjerne retten til spontanasyl på dansk jord og innføre et tak for ikke-vestlig innvandring. Alt dette kunne visstnok gjøres uten å bryte konvensjonene. I hvert fall ifølge sosialdemokratene.

Så langt har det vist seg at nettopp disse konvensjonene har hindret kontroll med ikke-vestlig innvandring.

Ramsalt kritikk

Christian Foldager er kommunikasjonsrådgiver, skribent og programleder på fjernsyn, og har våget å sette spørsmålstegn ved politikken til Socialdemokratiet (S) i Berlingske. Han kaller like godt S sin politikk for en bløff. Dette fikk utenriks- og integreringsminister Mattias Tesfaye til tastaturet med et svar i avisen. Tesfaye holder fast ved at regjeringens politikk kan gjennomføres innenfor rammene av konvensjonene.

Foldager mener at Tesfaye ikke svarer på det sentrale spørsmålet: Er det mulig innenfor konvensjonene å innføre et tak på innvandring fra ikke-vestlige land som lovet av regjeringen? Og vil regjeringen fortsatt innføre et slikt tak? Saken er at regjeringen med eller uten asylleirer i tredjeland ikke vil kunne kontrollere tilstrømningen til Danmark fordi retten til familiegjenforening er beskyttet av konvensjonene, fremmer Foldager.

De 526 692 ikke-vestlige innvandrerne og etterkommerne som bor her, fortsetter Foldager, vil dermed fortsatt kunne kreve rett til familiegjenforening fra sine hjemland dersom regjeringen ikke vil bryte konvensjonene. Og de blir flere for hvert år grunnet også fødselstallene. Og utenriks- og integreringsministeren gjør det klinkende klart i sitt svar at regjeringen uansett ikke vil bryte konvensjonene, sier Foldager.

Foreløpig har ikke regjeringen varslet hvor høyt taket på ikke-vestlig innvandring skal være, men Tesfaye har tidligere i Berlingske og i sin bok «Welcome Mustafa», sier Foldager, antydet at taket bør ligge på rundt 5000 i året. Problemet er bare at familiegjenforeninger alene overgår det antallet. Fra 2015 til 2020 ble gjennomsnittlig 6.063 utlendinger fra ikke-vestlige land gjenforent med familiene sine til Danmark hvert år, viser tall fra Danmarks Statistik. I løpet av perioden immigrerte totalt 22 946 utlendinger per år fra ikke-vestlige land. Det stemmer altså ikke når Tesfaye skriver at Folketinget har «demokratisk kontroll» over familiegjenforeninger fra ikke-vestlige land.

Konvensjoner eller kontroll?

Folketinget har riktignok vedtatt en rekke krav på feltet familiegjenforening, men ikke et tak på antall familiegjenforeninger. Hvis 20.000 ikke-vestlige oppfyller kravene i morgen, vil de alle få familiegjenforening til Danmark. Ministeren ser også i stillhet bort fra at de beskjedne danske kravene til familiegjenforening ofte avvises av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, mener Foldager. For eksempel opphevet retten tidligere i år den midlertidige utsettelsen av retten til familiegjenforening for syriske flyktninger. Vil samme domstol godta et permanent tak på innvandring, som på ubestemt tid utsetter retten til familiegjenforening fra alle ikke-vestlige land? spør Foldager, og svarer: Neppe. Og dermed kan regjeringen åpenbart ikke kontrollere ikke-vestlig innvandring innenfor rammene av konvensjonene, understreker Foldager.

Han mener at statsråden også ser ut til å ha gitt opp når Tesfaye skriver at migrasjonen «har kommet for å bli». Slik ble ikke sosialdemokratenes valgforslag lest, som lovet et tak på antall ikke-vestlige innvandrere og dermed en migrasjonsbrems. Status snart tre år etter valget er imidlertid at regjeringen ennå ikke har gjennomført ett eneste av de nevnte initiativene fra den store planen som skulle redde Danmark – ikke engang taket på ikke-vestlig innvandring.

Tesfaye burde komme seg ut av tåka og gi danskene klar beskjed om regjeringens politikk: konvensjoner eller kontroll? Det er spørsmålet foran neste valg, tror Foldager.

Kun to parti i Danmark ønsker å tre ut av konvensjoner som stenger for en optimal brems i den ikke-vestlige innvandringen, Nye Borgerlige (NB) og Dansk Folkeparti (DF). I Norge er det ingen regjering – så vidt vi vet – som i etterkrigstiden har vurdert å trekke seg fra konvensjoner som fratar oss den demografiske kontrollen.

Danmark kan bli det første vesteuropeiske landet som gjør det, grunnet høyt press fra nettopp NB og DF. Samtidig blir det vanskelig for S i neste valgkamp i 2023 å forsvare alle sine løftebrudd på innvandringsfeltet. Bruddene står i en skammelig kø. Et godt andretips på hvem i Vest-Europa som kan tre ut av de ødeleggende konvensjonene er Franrkike, dersom enten Marine Le Pen eller Éric Zemmour vinner valget nå til våren.

Det positive er at temaet nå er på dagsorden i flere ueropeiske land. Små skritt, men i det minste i riktig retning.

Berlingske