Spenningen er til å ta å føle på blant EUs ledere. Man vil for alt i verden unngå en migrasjonskrise som i 2015 etter Talibans maktovertakelse i Afghanistan. Østerrike, som er en av de tydeligste i klasse for en ansvarlig innvandringspolitikk, har lagt følgende forslag på bordet: Sett opp deportasjonssentre i Afghanistans naboland slik at vi kan sende avviste afghanske asylsøkere dit, melder Breitbart.
Bekymring for nytt 2015
Bekymringen i EU for ny migrasjonskrise inkluderer Tyskland, som var det vestlige landet som under krisen i 2015 tok imot desidert flest migranter, ikke minst syrere. Angela Merkels etterfølger som kansler, Armin Laschet, gir klar beskjed med denne advarselen: Vi skal «ikke repetere» migrasjonskrisen i 2015.
Også Frankrikes Emmanuel Macron er tydelig: «Europa kan ikke alene bære konsekvensene» for situasjonen i Afghanistan. Tvert om må Europa «beskytte seg mot betydelig irregulær migrasjon», ifølge Macron.
Få EU-land har åpnet opp for å ta imot afghanere som ikke har jobbet for NATO-styrken og dermed kan stå i fare for represalier fra Taliban. Ett unntak er Storbritannia som sier at de vil bosatte 20.000 afghanere de kommende årene. EUs Ylva Johanson, med ansvar for EUs innenrikspolitikk uttaler at Europa «ikke bør vente til inntil folk står på våre ytre grenser». Afghanerne skal hjelpes i land som Pakistan og Iran, er EUs offisielle holdning.
Også Hellas sin migrasjonsminister er tydelig. Notis Mitarachi sa i dag at Hellas ikke vil akseptere å være «en inngangsport for irregulær tilstræming inn i EU», og la til at Hellas anser Tyrkia for å være et trygt sted for afghanske migranter. Dette får Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, til å se rødt. Han vil ha seg frabedt å skulle ha noe ansvar eller en forpliktelse for å være «Europas varehus for flyktninger». Tyrkia huser 3,6 millioner syrere nå, og flere hundre tusen afghanere, og dette har medført en økonomisk uro i befolkningen grunnet økt inflasjon og arbeidsløshet.
Afghanere har allerede begynt å strømme inn i Iran og videre til Tyrkia. AP har snakket med en av dem, unge Hassan Khan, som begrunner sin flukt med mangel på arbeid i Afghanistan.
Murene kommer
UNCHR anslår at 90 prosent av de 2,6 millioner afghanske flyktningene utenfor landet bor i nabolandene Iran og Pakistan. Begge landene er også vertskap for et stort antall afghanere som dro på jakt etter bedre økonomiske muligheter.
Til sammenligning har om lag 630.000 afghanere søkt asyl i EU -land de siste 10 årene, med de høyeste tallene i Tyskland, Ungarn, Hellas og Sverige, ifølge EUs statistikkbyrå. I fjor søkte 44.000 afghanere om asyl i blokken med 27 land.
Flyktningehjelpens Jan Egeland sier på sin side at det ikke er en selvfølge at Talibans overtakelse vil føre til masseflukt fra Afghanistan: «Jeg vil advare mot en selvoppfyllende profeti», sa han til AP. Afghanere er «redde, forvirrede, men også håpefulle om at en lang, lang krig vil være over, og kanskje de nå kan unngå kryssild». Egeland mener at dersom man hadde sett en kollaps i de offentlige tjenestene og dersom det var en matkrise, «ville det med sikkerhet ført til en massebevegelse av folk».
Grensen mellom Tyrkia og Hellas er på 208 km, i tillegg til at muligheten er der for å ta seg over til de greske øyene. Hellas har foreløpig bygd en fem meter høy mur på fastlandsgrensen på 40 km.
Tyrkia på sin side skal foreløpig ha bygget en tre meter høy betongmur som dekker om lag en tredjedel av den 54 mil lange grensa til Iran. Ved årsskifte skal ytterligere 64 kilometer være klar. Resten av grensen er dekket til med piggtråd, dype grøfter og døgnbemannet med sikkerhetsvakter.
– Vi vil vise hele verden at våre grenser er umulig å passere, sier Mehmet Emin Bilmez, Vanprovinsens guvernør til Reuters, og legger til: Vårt største håp er at det ikke kommer noen migrantbølge fra Afghanistan.