Samfunnsøkonomen Niclas Berggren drøfter de kulturelle konsekvensene av forfallet i den svenske rettstilstanden. Han viser til en rapport fra Economic Freedom of the World som omhandler rettstilstanden og graden av markedsøkonomi i 160 land. Der har Sverige falt til 46. plass i 2018, som er ned fra en sterk 15. plass i 2010.
Det er særlig tilliten til svensk politi som har blitt svekket, og som forklarer det markante fallet.
Allmennpreventiv virkning
Folk tror i mindre grad på at politiet klarer å oppklare forbrytelser. «Denne utviklingen, som har pågått lenge, er urovekkende», skriver Berggren.
Kjernen i resonnementet finner vi i dette sitatet:
Men det jeg vil fokusere på her angår de kulturelle konsekvensene av rettssystemets kvalitet. I en rekke studier har Henrik Jordahl, Therese Nilsson og jeg funnet at denne faktoren gir høyere tillit mellom mennesker og høyere toleranse for forskjellige minoriteter. Forklaringen mener vi, inspirert av en teori utviklet av Bo Rothstein, ligger i at når rettssystemet er av høy kvalitet, forventer mennesker at personer som er opportunister og kriminelt anlagt avstår i større grad fra å utnytte og skade andre, fordi sannsynligheten er stor for at de, hvis de driver med slikt, blir tatt og straffet. Derfor forventer folk i et slikt land at andre mennesker ikke er av kriminell karakter, og det er derfor de pleier å stole på dem og tolerere dem, selv om de er forskjellige.
Når kvaliteten på det svenske rettssystemet forringes, går det blant annet utover rettssikkerheten til minoriteter; Berggren nevner spesifikt de svenske jødene, en gruppe han har forsket særskilt på.
Antisemitter går fra tanke til handling i større grad dersom sjansen for å bli tatt reduseres. Og dersom vi ikke lenger stoler på at mennesker vi omgås er lovlydige og greie, så øker intoleransen og fordommene.
Dette gjelder generelt: Det som omtales som allmennpreventiv virkning av straff svekkes selvsagt dersom få forbrytere pågripes, dømmes og fengsles.
Økonomisk antisemittisme
Gamle, antisemittiske forestillinger om jøder som «rike, gjerrige og del av et internasjonalt nettverk som utbytter ikke-jøder» øker også, mener Berggren. Det skyldes blant annet at antisemittisme vokser i åpne økonomier, skriver han, for mange antar at jøder trives i en globalisert økonomi. «Den rotløse jøden» er et hyppig forestilling i antisemittismens historie.
Det er derfo ikke bare slik at land med høy kvalitet på rettssystemet også har lite antisemittisme – det finnes en faktor til i regnestykket; graden av fri flyt av varer, tjenester, kapital og folk:
Den andre faktoren er økonomisk åpenhet for handel og kapital; jo høyere åpenhet, desto flere innbyggere med antisemittiske holdninger, noe som er knyttet til den historisk utbredte, økonomiske årsaken til negative holdninger til jøder. Som kjent har Sverige en åpen økonomi, som altså risikerer å stimulere den økonomiske antisemittismen. Legg også til antisemittisme på andre (politiske og religiøse) grunnlag, i blant annet nazistiske og islamistiske kretser.
Forestillingen om rike jøder som utnytter og svindler ikke-jøder omtales av Berggren som økonomisk antisemittisme.
Lover må håndheves
Viktig er det også at lov og orden legger et godt og ofte nødvendig grunnlag for økonomisk vekst.
Berggren skriver:
Forskning visar at rettssystemets kvalitet er viktig for hvordan et land fungerer. Å opprettholde orden og forutsigbarhet og redusere kriminaliteten er viktig for både borgere og virksomheter, ikke minst entreprenører og personer som vil investere i et land. Det fører til god økonomisk vekst og en positiv inntektsutvikling for både lav- og høyinntektsgrupper.
Martin Luther King jr. har formulert noe av essensen om verdien av at rettssystemet fungerer i dette berømte sitatet:
«It may be true that the law cannot make a man love me, but it can keep him from lynching me, and I think that’s pretty important.»
Det samme gjelder jøder i Sverige og andre land: Lovene kan ikke få antisemitter til å elske dem, men lover som håndheves i et sterk, effektivt rettssystem kan hindre angrep på jøder og jødisk eiendom. Og det er, som King lakonisk legger til, «pretty important».
Vi kunne ønske mer …
Berggren kunne selvsagt i større grad også drøftet den massive innvandringen fra (særlig arabiske) klansamfunn til Sverige, der mange har tatt med seg både macho-verdier, antisemittiske forestillinger og en følelse av berettiget harme som lett legitimerer vold fra sine hjemland. Med på lasset er også en mistillitskultur mot myndigheter og mot alle som ikke hører til storfamilien/klanen. Denne innvandringen fra MENA-land skaper både mye mer utrygghet, ikke minst for jødene i Sverige, og det undergraver svensk økonomi og det tolerante, tillitsfulle samfunnet.
Men uansett er det bra at en svensk akademiker tar opp hvordan et svekket rettssystem og redusert tillit til at politiet makter sin oppgave, har klare negative konsekvenser.
Sveriges judar hotas av rättsstatens försvagning
Illustrasjon: HRS