Advokat Knud Foldschack dro til Midtøsten og interneringsleiren al-Hol for å møte sine klienter, det vil si IS-kvinner som vil tilbake til Danmark etter at Den islamske staten kollapset.
Foldschack forteller om alvorlig psykisk syke barn. Og han mener det vil være et brudd med menneskerettighetene å skille barna fra mødrene ved kun å hente barna tilbake til Danmark. Å skille barna fra mødrene, vil forsterke barnas psykiske traumer, argumenterer han.
– Vi befinner oss i en rettssikkerhetsmessig unntakstilstand. Danmark vil ikke overholde barnekonvensjonene. Men det er ikke barna som har vendt Danmark ryggen, sier han og fortsetter:
– Det er deres foreldre, og det blir barna straffet for, og det fører til en uthaling av prosessen, sier han med henvisning til at det danske Utenriksdepartementet allerede for et år siden av spesialister ble gjort kjent med at en adskillelse av syke barn og mødrene deres kan forverre traumet ytterligere.
Samtidig har det kommet frem at den danske sikkerhetstjenesten, PET, våren 2019 vurderte det slik at disse barna ikke utgjør noen sikkerhetsrisiko for Danmark, men at de kan bli det på sikt hvis de forblir i leirene. Denne vurderingen ble imidlertid ikke kjent før mars 2020, like etter den første store koronalukkingen.
Truet av barn
Spørsmålet er om PETs vurdering er riktig, noe som antakelig også henger sammen med barnas alder.
Foldschack møtte ni barn med dansk tilknytning i leiren. Han på sin side mener alle er i risikosonen for å bli «meget syke» mentalt. Det er da DRs journalist siterer ham på følgende:
– Min reise har vært sjokkerende. I al-Hol-leiren ble jeg truet av et barn som sa han ville hente en kniv og skjære hodet av meg. De kastet stein etter oss. Det er ingen tvil om at både ut fra et helsemessig, moralsk og sikkerhetsmessig perspektiv, er det grunn til å hente barna og mødrene hjem, sier han.
En advokat skal fremme sine klienters interesser. At barn i en leir som al-Hol, omgitt av IS-kvinner som ikke har gitt opp sin ideologiske fanatisme, blir ekstremister som sine mødre og fedre, burde ikke overraske oss. Det overraskende ville være om de ikke tok til seg sine mødrenes tankesett (som barna nå er sammen med).
Aftenposten rapporterte det samme nylig etter besøk i al-Hol-leiren, der hele 40.000 barn befinner seg blant 65.000 internerte:
Flere av barna er kledd i svarte IS-klær, går med sverd og leker at de halshugger hverandre. Flertallet går ikke på skole, men mødrene lærer dem angivelig den mest radikale fortolkningen av koranen.
Adskillige av kvinnene har beholdt en sterk tro på den islamske staten og viderefører den til sine barn. Lokale myndigheter og leirledelsen frykter at den generasjonen som vokser opp her, kan bli enda verre enn IS.
Aftenpostens reporter, Afshin Ismaeli, opplevde at en guttegjeng i alderen syv til ti år samlet seg rundt ham.
En gutt roper høyt, mens resten svarer ham taktfast: «Den islamske staten – den skal bestå». Samtidig peker de mot himmelen, slik jihadister pleier å gjøre.
Internasjonal løsning
Fra Sverige lyder det at politiets nasjonale innsatsstyrke skal ha tatt seg til Bagdad for å hente en svensk IS-kvinne til Sverige. Om kvinnen har barn eller ei, opplyses det ikke om. Sveriges Radio skal ha gode kilder som bekrefter opplysningene, mens politiet verken vil bekrefte eller avkrefte at ansatte nå befinner seg på henteoppdrag i Bagdad.
I Skandinavia har vi ikke en felles politikk for hvordan vi skal forholde oss til IS-kvinnene og deres barn. Ettersom det befinner seg 40.000 barn bare i al-Hol-leiren, de fleste tilhørende andre muslimske land/områder, står faktisk deler av verden overfor et betydelig sikkerhetsproblem i årene som kommer.
Situasjonen mener vi fordrer en felles internasjonal løsning. Det mangler ikke på internasjonale initiativer når det gjelder å finne «løsninger» for migrasjon, men når vi står overfor en varslet katastrofe som disse interneringsleirene er, så løfter ikke det internasjonale samfunnet en finger. Og her bør det ikke bare Vesten som deltar, vi snakker tross alt om en stor gruppe som faktisk bekjenner seg til islam – en type islam som den islamske verden må vise at de tar avstand fra.