Vold og overgrep

Hvem er det som raner og mishandler barn og ungdom?

Dette vil svenske myndigheter nå finne ut. De vil vite nasjonal bakgrunn på både overgriperne og ofrene.

I alternative medier i Sverige går det knapt en dag uten rystende historier om grove, fornedrende overfall på barn og unge, der de også ranes. Ofrene tvinges typisk til å kysse skoene til overgriperne. De mishandles i tillegg fysisk, og de kan risikere å bli strippet nakne.

Men hvem er overgriperne? Det finnes ingen statistikk på deres landbakgrunn eller eventuell innvandringshistorie. Det samme gjelder ofrene – hvem er de?

Det ligger åpent i dagen for de fleste av oss som har fulgt med på utviklingen gjennom årene, at denne nye trenden må kobles til nettopp innvandring, typisk MENA-innvandring. Ofte er det grupper unge som angriper et sakesløst offer. Deres adferd er alt annet enn norsk eller svensk. Det handler ofte om ren empatiløs behandling av offeret, men tilhørende vokabular som hører et annet kontinent til.

Dette er en helt ny voldstrend

Men vi mangler statistiske data, og det er dette som er så bra nå: Brottsförebyggande rådet (Brå) erkjenner at samfunnet trenger kunnskap om dette teamet. Det er særlig gjerningspersonene man vil innhente data om.

Derfor har myndigheten sjøsatt en ny kartlegging med større fokus på gjerningspersonene. Målet er å svare på mange av de spørsmålene som aldri tidligere har vært undersøkt.

Det som ikke lover godt, er at BRÅ med henvisning til en forundersøkelse, uttaler at «så lang kan vi se at en stor del, både av dem som begår (vold/ran, red.) og som er ofre, kommer fra sosioøkonomiske utsatte områder».

Vel, vi har ingen empiri fra vårt samfunn som tilsier at personer fra fattigere levekår i tidligere årtier med norsk eller svensk opphav, begikk den volden og kriminaliteten vi i dag ser utfolde seg.

I 2019 ble det anmeldt 7.741 personran i Sverige. Det er i snitt over 21 ran per dag.

Hevnkulturen

BRÅ skal analysere samtlige anmeldte ungdomsran i perioden 2015-2019, samt intervjue både overgripere og ofre. BRÅ mer enn antyder at tilbøyeligheten til å anmelde er større dersom offeret er en svenske og overgriperen er ikke-vestlig. Jeg er jammen ikke så sikker på det, all den tid hevn- og klankulturen antakelig gjør ofrene livredde for represalier om de anmelder overgrepet.

Hon påpekar dock att att det är viktigt att komma ihåg att många forskningsstudier visar på att anmälningsbenägenheten samt risken att bli misstänkt för brott inte är jämnt fördelad i samhället och att den påverkas av en rad faktorer.

– Det är därmed mycket troligt att vår redovisning av andel med svensk/utländsk bakgrund bland brottsutsatta och misstänkta inte fullt ut återspeglar verkligheten, säger Maria von Bredow.

Det kan hende at resultatet av von Bredov virkelighetsanalyse ikke kommer til å gjenspeile virkeligheten nettopp grunnet vårt påpekte moment: hevnkulturen som fører til frykt- og taushetskultur.

SVT