Det finnes ikke et eneste mediehus i Norge som med kritisk blikk vurderer å publisere, for ikke å si studere, kvinnesynet i mange av de kulturer som er kommet til Norge. Tvert om, mer innvandring fra MENA-land ønskes velkommen, uavhengig av om det byr på problemer – ikke minst for kvinner.
Vi ser det når det gjelder overfallsvoldtekter, da har det ingenting med kultur å gjøre. Et nedsettende kvinnesyn skal da bortforklares i alle mulige forkledninger.
Å gå til angrep på «sine egne menn» – det er derimot medier (og kjønnsforskere) gode på.
Hvite makt patriarkatet
Norsk politi er regnet for å være ett av de beste i verden, kanskje det beste. Utdannelsen holder høy internasjonal standard, kanskje høyest. Også kjønnslikestillingen har kommet langt hos norsk politi, nå er det flere kvinnelige enn mannlige studenter på Politihøgskolen (PHS). Vi har også kvinner i en rekke lederstillinger: politidirektør, Kripossjef og rektor for PHS – pluss justisministeren.
Men nå har politiet blitt satt under lupen. Det hagler med oppslag, særlig fra sterkt politisk venstrevridde aviser. De kan aldri få nok av «hvite maktmenn 50+» som tilsynelatende tråkker over og misbruker kvinner over en lav sko.
Det hvite maktpatriarkatet – da kan alt blåses ut av sine proposisjoner.
Løse rykter
Et forskningsprosjekt avslører det som omtales som en ukultur med «knulle-torsdager» på PHS. Hva den eksakt består i, hvor omfattende den er og hvordan den egentlig har utartet seg, er vanskelig å få øye på i all støyen. For bare begrepet synes å ha fått medienes klikkhoreri ut av vater.
Men det skal visstnok ha vært (noen?) mannlige instruktører som har utnyttet kvinnelige studenter. Så vidt jeg klarer å tolke det er mesteparten basert på løse rykter om «uønsket kontakt» mellom studenter og instruktører.
Noe har skjedd som kan tolkes som «klanderverdig oppførsel»? Kanskje noen av instruktørene har utnyttet uskyldige kvinner? Eller presset seg på? Har hatt ufrivillig seksuell omgang? Eller kanskje det er flørting mellom menn og kvinner, du vet, sånn som var lov før i tiden?
I denne saken er det ingen navn. Ingen kvinner som står frem. Det er rykter om sextrakassering som nedfelles i en forskningsrapport forfattet av (sosiologene) Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas. Dette paret har utgitt en rekke rapporter sammen, stort sett i likestillingen og kjønnsforskningens navn. Alarm, heter det om det forskerne mener er ukulturen hos PHS.
Siw Thokle, leder for etter- og videreutdanning ved PHS, sier at det har vært to eller tre instruktører som har fått beskjed om at de ikke lenger er ønsket. Hun understreker at det ikke har handlet om seksuell trakassering, men personer som ikke har fulgt skolens retningslinjer, som ikke har de faglige ferdighetene eller rolleforståelsen som må være på plass for å være instruktør.
Hun sier videre at de så langt ikke har kunnskap om konkrete saker som kan berettige oppfølging som personalsaker, eller inn mot mulig anmeldelse og etterforskning.
Men Dagsavisen vet råd.
Drøy humor
Denne avisen har i sakens anledning funnet frem til en kvinne som mener at hun fikk presset et mannlig kjønnsorgan mot sin rompe da hun var politistudent. Hun ønsker ikke å stå frem med navn, men forteller til Dagsavisen at også hun har litt drøy humor på jobb. Men noen ganger går det litt for langt – også for hennes drøye humor.
– Det ble mye fjas og jeg merka at det ble en sånn flørtete stemning. Jeg dempa det litt hele tiden. Og jeg er veldig obs på akkurat sånne ting. For jeg har opplevd det tidligere og synes at det kan være vanskelig, sier hun.
– Og så fikk jeg melding om at jeg kunne komme og sove på kontoret hans, da. At det var bedre å sove der og sånn. Og jeg skrev bare hahaha, en sover ikke på jobb eller fleipa det litt vekk.
– Han skrev blant annet at han skulle knulle meg i garasjen på jobb, foreller hun.
Da sluttet jeg å svare på meldingene.
– Jeg tror han skjønte at jeg syntes det var ubehagelig. Så han kom på en måte og la seg litt flat og sa unnskyld hvis det var ubehagelig.
Ja, drøy humor kan gå for langt, og man skal være bevisst sin rolle, men når ble det slik at kvinner – i et likestilt samfunn som Norge – fratas ethvert ansvar? Det finnes pågående menn, det finnes pågående kvinner, men når du er avgangsstudent på PHS – og i alle fall på PHS – så bør du også kjenne dine rettigheter. Hvordan vil de samme kvinnene takle å komme som politi til husbråk der kvinner blir utsatt for vold?
Jeg har ingen sans for denne generelle nedsnakkingen av norsk politi.
Så skal jeg ta både forskerne og mediene alvorlig når de klarer å rette søkelyset (også) på patriarkalske voldsmenn fra MENA-land – og koble det til kultur. For der finner vi neppe «drøy humor», men det alvoret vil ikke pressen ta i.
(Illustrasjonsfoto: HRS)