Toppolitiker fra FrP i «dialog» og «hyggelig møte» med ekstrem-moské

Jon Helgheim, innvandringspolitisk talsmann for FrP, forteller at han nylig har vært i "hyggelig dialog" med ledelsen i en av de mest totalitære moskeene i Norge.

Skjermdump, Facebook 27. oktober 2020

Jon Helgheim, FrP, på Facebook 27. oktober:

«I går besøkte jeg moskeen til Islamic Cultur Center. Vi hadde et konstruktivt og hyggelig møte hvor en rekke vanskelig saker ble diskutert. Selv om vi står langt fra hverandre i mange av disse sakene, tror jeg samtaler og diskusjoner uten TV-kameraer er med på å øke forståelsen for hverandre.»

Helgheim fortsetter slik:

«ICC har gått foran og gjort flere positive grep for å imøtekomme samfunnets forventninger og de bidrar til mer åpenhet blant muslimske trossamfunn. Vi brukte mye tid på å diskutere hva som har ført til svenske og franske tilstander, og har i alle fall et felles mål: vi vil ikke dit.»

Forløper for Taliba og Al-Qaida

Islamic Cultural Centre er en sunnimoské og den første som etablerte seg etter at innvandringen skjøt fart på begynnelsen av 1970-tallet. Den har den pakistanske teologen Maluana Maududi som inspirator.

Dette er en ideolog som mener følgende, som HRS har gjengitt i en rapport allerede i 2006:

«Islam ønsker å utslette alle stater og regjeringer overalt på jordens overflate som er motstander av islams ideologi og program, uansett hvilket land eller nasjon som styrer det.»

Støtte til flerkoneri

I 2004 ble moskeens kvinnesyn avslørt i Aftenposten. Moskeen gir full støtte til flerkoneri i en pamflett de distribuerte.

«Islamic Cultural Centre Norway, som har 2500 medlemmer, argumenterer sterkt for flerkoneri. Menigheten mottar statsstøtte» skrev avisens Halvor Tjønn.

ICCs åndelige leder Maududi forfekter sitt syn på kvinner slik: Hun skal dekkes helt til, for hennes øyne er en «erogen sone» som kan lede til hor. Derfor skal hun heller ikke bruke parfyme. Lukten kan friste menn til utenomekteskapelig sex. Også kvinnens stemme kan lede til hor, den er «djevelens agent». Maududi befaler også at hun ikke må bruke sko med hæler. Klakkende hæler tiltrekker menns oppmerksomhet (boken Purdah and the Status of Women, 1939).

Nevner man Maududi til menneskerettighetsaktivister og feminister i Pakistan blir de rasende. Han ses nemlig som bakmannen for det islamske mørket i landet.

Det er denne moskeen Jon Helgheim oppsøkte på mandag – etter invitasjon – for «dialog».

Kjenner godt til muslimske trossamfunn

På spørsmål fra HRS om Helgheim kjenner til ICCs ideologi, svarer han følgende:

– Jeg har ikke gått inn i moskeens ideologi før møtet, sier Helgheim.

Han forteller at han leste på moskeens hjemmeside og hva de sier de står for der, samt en artikkel på Rights.no før møtet.

Samtidig presiserer Helgheim at han kjenner godt til muslimske trossamfunn i Norge og hva de står for, men hadde ikke drevet noe spesiell research før dette møtet.

– Dette er en av de eldste og største moskeene i Norge. De har stor påvirkningskraft på andre muslimske trossamfunn, så når jeg vil vite mer om muslimske trossamfunn og ta opp viktige problemstillinger, er disse riktig å ha møte med, sier Helgheim til HRS.

– De fortalte hva de jobbet med. Det er helt underlig for meg å sjekke hva de står for før et møte. Men disse hadde jeg likevel lest litt om på forhånd, for å forberede hva jeg ville ta opp med dem, fortsetter han.

Vi spør Helgheim om han kjenner til ideologen Maulana Maududi.

– Jeg husker ikke dette navnet, sier han til HRS, og fortsetter: – Jeg møter folk uansett.

Ljuge godt

Helgheim sier videre at moskeen «ikke står for disse tingene», altså kvinnesynet og ekstremismen. Han presiserer at de hijabkledde kvinnene på bildet han la ut på Facebook har fremtredende roller i moskeen. De var «på ingen måte gjemt bort i denne moskeen».

– De står ikke for de tingene dere nevner, sier Helgheim.

– Da må de ljuge godt, fortsetter han.

– Jeg har helt siden jeg begynte med politikk i 2005 hatt møte med en lang rekke kontroversielle organisasjoner, personer og trossamfunn. Jeg er vant til å få kritikk for dette, men det bryr jeg meg ikke så mye om. Jeg tok tidlig til orde for at SIAN burde inviteres til debatter, noe de til slutt ble. Jeg har ingen tro på boikott av de man er uenig med, men jeg har tro på at alle blir klokere av å snakke med hverandre.

– De fortalte hva de jobbet med. Det er helt underlig for meg å sjekke hva de står for før et møte. Jeg har slike møter for å lære og jeg har hatt flere møter med andre aktører som jeg vet enda mindre om i forkant, sier Helgheim.

God tone

Helgheim sier han hadde en god tone med ledelsen i ICC.

– Det var en del konfrontasjon rundt tvangsekteskap og hijab på småbarn, fortsetter han.

– Men jeg bruker ikke en kalori på voksne kvinner som bruker hijab, og fortsetter:

– Det er lenge siden jeg hadde møte med en moské, så det var på tide, avslutter Helgheim.