Rikspolitiet i Sverige har satt landet på hodet med sine ærlige uttalelser om alle de voldelige og kriminelle klanene. Assisterende rikspolitisjef Mats Löfving, tok bladet fra munnen og slapp bomben: Sverige har drøyt 40 slektsbaserte klaner som har kommet til landet ene og alene for å begå kriminalitet. – De har stor makt, stor voldskapital og tjener penger på narkotika, vold og utpressing, slo han fast, og fortsatte: – De tar seg også inn i næringslivet og i det politiske livet for å forsøke å styre en kommune.
Om dette betyr at klaner har klart å infiltrere regjeringen, får vi ikke svar på. Og det er vel kanskje svar godt nok?
Men ellers legger ikke politisjefen fingrene imellom.
– Allerede fra fødselen av oppfostres barna inn i kriminaliteten, og til og med ekteskap arrangeres for å styrke klanens makt.
Aldri min eller mitt barns feil
Det er politiet selv som har kartlagt klan-veldet i Sverige. Löfving peker på disse byene der klaner herjer: Stockholm, Södertälje, Malmø, Landskrona, Jönkøping og Gøteborg.
Like utenfor Gøteborg ligger gettoen Angered, der en klan på rundt 120 medlemmer prøver å overta makten i bydelen. Journalisten Johanna Bäckström Lerneby har skrevet en bok om denne familien, og hun er overrasket over at Löfving nå er så tydelig i talen.
– Att han pratar om klaner, det har jag aldrig hört på det sättet förut. Det är jättebra, för klanerna ställer till med så mycket elände ute i förorterna. Det är först när man börjar prata om problemet som man kan göra något åt det, säger hon till SvD.
I 2017 besluttet politiets operative råd å rette en særlig innsats mot Angeredsklanen sammen med andre myndighetsinstanser. Ifølge Bäckström Lerneby har arbeidet gitt positive resultat, noe hun mener har tilrettelagt for at politiet nå løfter klanproblemene inn på nasjonalt nivå.
– Forhåpentligvis kommer samme arbeidsmetoder å spre seg til flere forsteder. Dette er et tegn i tiden, sier hun.
Forfatteren bekrefter også Löfvings uttalelser om barn og kriminalitet, og går endog et skritt lengre.
– Absolutt. Barna deres gjør aldri noe feil. At de havner i trøbbel skyldes alltid ytre omstendigheter. Alle er bare ute etter dem på grunn av deres navn, det er noe barna får høre fra de er små. De (foreldrene, red.) tar aldri ansvar for noe de gjør, sier Bäckström Lerneby.
Familiens/klanens overhode, fortsetter hun, avviser kontakt med svenske myndigheter. Men han er «veldig gjerne med når han selv mener det behøves, eller når familien får bidrag, men det finnes ikke en oppriktig interesse for samfunnet. De har jo bygget opp sitt eget og har sine slekter som de handler med og gifter seg inn i».
Farlig naivitet
Hvis man tror at tradisjonelle forebyggende myke tiltak vil fungere over klanen, er man farlig naiv. Og det er nettopp farlig naiv landets leder, statsminister Löfven, fremstod som da han på pressekonferanse på mandag fikk spørsmål om de 40 klanene. Ikke ville han erkjenne at dette hadde noe med innvandring å gjøre (hvordan kom Midtøsten-klaner inn i Sverige da, om det ikke var gjennom svensk innvandringspolitikk?), og dertil pekte han på skole og arbeid som løsningene.
Snakker om å være gårsdagens mann – mildt sagt. Vi snakker tross alt om selvstyrende samfunn på utsiden av samfunnet, der altså barn fødes inn i kriminalitet, og der psykopatens tankesett råder: Det er aldri min skyld, det er alltid alle andres skyld.
Det er kun gjennom harde tiltak man kan håpe å få bukt med klanene. Det må gjøres særdeles ubehagelig å være en del av klanen. Som å ta fra dem alt de eier som de ikke kan dokumentere har kommet dem i eie gjennom redelig arbeid og betalt skatt.
Ivar Arpi, kommentator for Svenska Dagbladet, tenker høyt slik i forhold til tiltak, etter først å ha konstatert at det «ikke er normalt» at staten gradvis har mistet kontroll over sitt eget territorium:
«Om det var en fremmed makt som skjøt på våre gater og torg, infiltrerte politikken og myndighetene våre, ville regjeringen agere da? Dette er langt fra normalt.»