I 2014 kåret det danske folket den klassiske retten stekt flesk med persillesaus til Danmarks nasjonalrett. Altså kan man slå fast at stekt flesk er en helt sentral del av dansk matkultur.
Støtende bilde
En mann ved navnet Jesper Glerup ville således benytte et foto av denne retten da han bestilte et nytt bankkort (Dankort), som skulle knyttes opp til en konto han kun bruker til å betale mat med. På den måten ville han lettere kunne skilne sine ulike betalingskort. Men da sa Nets, som har monopol på utstedelse av betalingskort i Danmark, nøff, mer korrekt nei.
Begrunnelsen lød slik: ”Kortet må ikke innholde anstøtende eller provoserende bilder eller religiøse, rasistiske eller politiske budskaper/personer.”
Pressesjefen, Søren Winge, utdyper dette slik: ” (…) den generelle anvisning er at bilder av griser eller svinekjøtt ikke godkjendes, da disse motivene i visse befolkningsgrupper eller land kan ha en særlig religiøs betydning.” Winge peker på at dette er regler direkte anvist av Mastecard og Visa.
Nets og dets like vil altså ikke støte islamske dogmer, som at svinekjøtt er haram.
Men Nets og dets like har således ingen problem med å støte vår ånds- og ytringsfrihet. I woke-kulturens navn ryker alt som noen kan oppleve som krenkende.
Hva med schnitzel laget av kalvekjøtt?
Jesper Glerup har ikke gitt opp håpet om å få en av sine livretter avbildet på sitt nye bankkort. I utgangspunktet ville han enten ha retten med stekt flesk eller en winerschnitzel. Nå prøver han schnitzelen, og sier han vil understreke overfor Nets at det er en schnitzel laget av kalv.
Nu vil han forsøge at få den anden livret – wienerschnitzlen – på kortet i stedet.
– Jeg må hellere huske at skrive i ansøgningen, at der er tale om wienerschnitzel, der laves på kalv, og ikke en skinkeschnitzel. Og så er der bare at krydse fingre, siger han.
Men det forsøket ryker nok også, for kuer er hellige for hinduer. Som pressesjef Winge sier det: «Dette er dog også et internasjonalt betalingskort som kan brukes i hele verden, der et kort med et gitt motiv kan oppfattes forskjellig når man befinner seg i andre kulturer.»
Altså skal vi ikke bare underlegges islams dogmer, men også hinduismens dogmer.
Med tanke på ytrings- og åndsfriheten vi kjenner/kjente fra vår moderne tid: Ettersom det er islam som er den desidert mest utbredte religionen av de to nevnte, kan det være interessant å nevne at i en undersøkelse fra tidligere i år, sier 76 prosent av 1. og 2. generasjons muslimer at det bør være ulovlig å kritisere islam. I København kommunes integrerinmgsbarometer (2016 – 2018) sa hver tredje ikke-vestlige borger (altså ikke muslimer, men ikke-vestlige generelt), at religiøse lover skal etterfølges selv om de er i strid med dansk lovgivning. Hadde man kun spurt muslimer i København, er det grunn til å forvente at flere enn hver tredje ville plassert islamske lover over de danske lovene.
Hvor nedlegges det neste forbudet, mon tro?