Islam

Hva gjør vi? Ny europeisk mann på dødslisten til Al-Qaeda

Nå står fire europeiske menn på dødslisten til terrorgruppen. Kunstnerene Kurt Westergaard og Lars Vilks, og politikerene Geert Wilders og Rasmus Paludan. Hvem blir den neste? Og hva gjør politisk ledelse?

Det er egentlig surrealistisk. Vi i Vesten settes opp på drapslister av terrorgrupper på andre kontinent.

Kjenn på den. 

Og hva sier Danmarks statsminister, Mette Fredriksen, til at en partileder i landet hennes settes opp på terroristers liste over dem de vil drepe?

Listen over dem som skal drepes

I 2010 ble den ærverdige avistegner og kunstner, Kurt Westergaard, angrepet i sitt eget hjem fordi han hadde tatt imot ordren fra sin sjef i Jyllands-Posten: Ingen våger å illustrere en barnebok om Muhammed. Nå skal vi teste om noen våger det. Vil du? Westergaard gjorden jobben. 

Fordi han tegnet, fikk Westergaard en somalisk mann med øks gjennom vinduet i stuen. Hadde det ikke vært for at danske sikkerhetsmyndigheter hadde laget et sikringsrom i hans eget hjem, ville Westergaard ikke vært blant oss i dag.

Den svenske kunstneren, Lars Vilks, tegnet en hund i 2007. Siden da har han levd med en dusør fra på hodet fra Al-Qaeda på 1 million kroner.

Verken Kurt Westergaard, Lars Vilks, eller den danske tenkeren Lars Hedegaard, kan leve en dag i frihet resten av sine liv. Det kan heller ikke den nederlanske politikeren Geert Wilders.

Brenner koranen

Nå er neste mann på listen offentliggjort: Rasmus Paludan, leder av det nye partiet Stram Kurs, som er kjent for sine demonstrasjoner mot islam ved koranbrenning i gettoene i Danmark.

«Det er ikke morsomt å være på en dødsliste, men når man endelig skal være på en liste, så er det fint å være det med ordentlige mennesker. Charlie Hebdo er et ordentlig magasin, og de de andre tre – Kurt Vestergaard, Lars Vilks og Geert Wilders – de er alle tre ordentlige mennesker», sier Rasmus Paludan.

Al-Qaedas trussel mod Charlie Hebdo ble fremsatt fredag, da en 18-årig islamist gikk til angrep på to personer foran Charlie Hebdos tidligere kontor i Paris. Angrepet skyltes gjenopptrykkingen av Muhammed-tegningene i anledning rettssak mot alle dem som støttet terrorangrepet i 2015 mot redaksjonen. Angrepet kostet 12 mennesker livet.

Man trenger ikke å støtte Paludan eller Wilders politisk for å ha en mening om ytringsfrihetens kår. Men hva har skjedd i våre demokrati med friheten? Og hvem er den neste på listen?

Charlie Hebdo-angrepet startet i 2015. Les våre artikler om dette angrepet på vår bastion i Europa for satire her.