Islam

– Han snubler i steinene

MDG-politiker kaller islamkritikere "hatefulle". Men saklig religionskritikk kan selvsagt aldri bli hat eller rasisme.

Innlegg refusert av Aftenposten

I Aftenposten 11. september (innlegget er noe ned på siden, red.) har Eivind Trædal, bystyrerepresentant for MDG i Oslo, en meningsytring jeg mener oppfordrer til en kommentar.

Hans innlegg «Lær av snublesteinene» har Fredrik Solvangs Debatten i NRK om Sian og ytringsfrihet som bakteppe. Med «snublesteinene» viser Trædal til metallplatene i gatene til minne om jødene som ble myrdet. Trædal hevder at «ytringsfrihet og religionskritikk er essensielt.» Likevel kommer dette:

«Når en religiøs minoritet er under angrep fra de intolerante og hatefulle…»

Når noen velger å kritisere Koranen og en rekke av dens påbud; som for eksempel at vantro kan drepes, at kjønnene ulikestilles eller at frafall (apostasi) skal være straffbart, så bør Trædal kunne forstå at slik kritikk ikke nødvendigvis er «hatefulle ytringer», men resultat av veloverveid refleksjon.

Islams utrenskninger

Sammenligningen med jødene og holocaust halter. Jødene under 2.verdenskrig hadde ikke noe annet land å flykte til.

Derimot er det i dag 21 medlemsland i den arabiske liga, alle muslimske (men dessverre totalitære eller autoritære og udemokratiske), i tillegg en rekke muslimske stater som ikke er arabiske, som Tyrkia, Iran, Pakistan, etc.

Som muslim i Norge bør det derfor være nok av muligheter hvis du ikke liker deg her. Koranen er heller ikke særlig nådig mot jødene. Følgelig er det nesten ingen jøder igjen i muslimske land. Siden 2.verdenskrig har et sted mellom 1 og 2 millioner jøder blitt fordrevet fra muslimske områder.

Saklig religionskritikk er hverken hat eller rasisme. Når Trædal hevder det motsatte snubler han ikke bare i steinene, men også i sine egne ben.