Det er det sterkt innvandrings- og islamkritiske partiet Stram Kurs i Danmark, som vil ta seg over Øresund til Malmø om to dager for å dynke en koran i griseblod og urin fra frafalne muslimer, og også brenne koranen. Lederen Rasmus Paludan skulle stå i front for demonstrasjonen som han alltid gjør – til en stor personlig risiko har det vist se ved flere anledninger i Danmarks gettoer. For det er i gettoer han gjerne vil demonstrere, for å få frem voldsparatheten blant muslimer, som han typisk sier det.
Paludan ville demonstrere ved en moské i Malmø på fredag. Det sa politiet nei til. Alternativet ble først et torg i Malmø, så et annet. Men så kom kontrabeskjeden fra svensk politi lokalt: – Vi må ta hensyn til sikkerheten til både arrangør, deltakere og medborgere, sier Mattias Sigfridsson på vegne av Malmø-politiet.
Det har vært rettet mange trusler om vold, vandalisering og mordbranner mot arrangementet siste dagene – endog branner flere steder i Sverige. Var det sistnevnte som fikk politiet til å trekke inn årene?
Ytringsfriheten tvunget på knærne
Tillatelse til demonstrasjon er som i Norge grunnlovsfestet. Nå spilles altså grunnloven ut over sidelinjen: Vold lønner seg. Man vinner frem med vold og trusler.
Tidligere år i vår nye islam-tid, har vi først og fremst sett at private arrangører trekker seg i frykt for Muhammeds frivillige livgarde, enten det gjelder et teaterstykke om Muhammed i Frankrike, eller en opera i Tyskland som berører den «hellige». Da trer typisk selvsensuren inn, som jo nær sagt alltid bare gjør sannheten enda mer overbevisende. Sjelden har vi opplevd at det er staten som trekker inn årene og mener at vårt alles voldsmonopol ikke vil makte å håndtere den potensielle volden de har analysert seg frem til.
Dette sier alt om hvilken tid vi lever, og hva som venter oss. Voldspotensialet i hele Skandinavia er nå så stort at den som fremdeles ikke ser at alle friheters mor, ytringsfriheten, er tvunget på knærne, bør snarest våkne opp til virkeligheten, før virkeligheten banker på din egen dør.
Og la dette være sagt: Dette handler ikke om å like eller ikke like formen på ytringer eller ytringen i seg selv. Det handler om friheten til å fremme sin mening – uten å påføre seg selv eller andre fysiske skader.