I knapt noe annet land er voldsislam høyere på den politiske dagsordenen enn i Danmark. Dominansadferd. Dominansvold, som får de unge gjerningsmennene, ofte i tenårene, til å kreve at innfødte gutter etter massiv vold skal kysse deres føtter/sko. Gjengvold mot helt tilfeldige ofre, vel, ikke helt tilfeldige, for ofrene er oftest langt lysere i huden enn overgriperne. Unge som ikke våger å bevege seg ut etter mørkest utbrudd – og knapt før det heller hvis ikke det er tvingende nødvendig. Voldspotensial under et så trivielt gjøremål som å bevege seg fra a til b – noen kilometer – med tog. Og så blir man liggende der i en blodpøl.
Politiker: Forsøk på bløff
Vi forstår alle at når mønsteret er så entydig, så kan man («eliten») vanskelig fortsette å late som ingenting. Den danske regjeringen ledet av Socialdemokratiet, vil tilsynelatende ta et solid grep om utviklingen som minner om tilstander man forbinder med fordrivelse av minoriteter i Midtøsten. I dag la statsminister Mette Fredriksen frem tiltakene mot voldelige innvandrergjenger. Opposisjonen, ved Inger Støjberg (V), kaller det hele et «bløffenummer». Det skal opprettes 20 nye nærpolitistasjoner som har åpent tre timer om dagen (sic), og politistyrken skal økes med 150 nye betjenter neste år, det samme i 2022. Dette ikke minst for å skape mer ro på togstasjoner og togstrekk i sentrale byer. Støjberg mener dette ikke monner i det hele tatt. Hun vil ha «massiv tilstedeværelse» av politi i «de byområdene som innvandrergutter gjør gatene utrygge». Og hun vil ha den mest moderne høyteknologiske overvåkningen på plass i de mest belastede områdene. Ikke fordi det nødvendigvis hindrer overfall, men fordi det vil gjøre det lettere å spore opp overgriperne.
Vi er bakpå, derom ingen tvil. Men erkjennelsen er kommet langt lengre i Danmark enn i Norge hva gjelder å knytte den voldelige fremveksten av dysfunksjonell voldskultur til islam. Men hva kan konkret gjøres for å snu utviklingen/stoppe den?
Se det er det ikke mange som våger å si noe om. For voldsideologien som ligger innbakt i islam prøves kamuflert som religion, dermed trumfer religionsfriheten fornuften.
Ulykken er å ignorere fakta på bakken
Dette handler ikke om en politisk venstre- høyreakse. Det handler om å følge fornuften. Ta lærdom av erfaringene – de etiske, økonomiske, politiske og de kulturelle.
Det vil ikke bare være en tabbe, men en stor ulykke, fortsatt å velge å ignorere unge muslimer, som i Bergen nylig, som oppfører seg som de gjør: De mener seg berettiget til å stille seg over voldsmonopolet fordi de tilhører den hellige stammen til Muhammed – hevet over alt og alle.
Det må sies rett ut: Det er ikke mulig å integrere en stor – og det har vi; en stor andel av den muslimske befolkningen som sitter med begge beina i monoteistisk teokrati, som nekter å skjelne mellom religiøs og statlig makt. Nettopp det at vår politiske ledelse sammen med valne og ignorante akademikere og redaktører ikke forstår den tid de lever i, gjør at vi befinner oss nå i tilstander som mer og mer får krigslignende trekk.
Islam fremstår som hjelpeløs i å rive seg løs fra barbari som minner om vår egen dystre middelalder. Grunnet ikke minst Vestens teknologiske fremskritt har islam kunne ta i bruk farlige, ja, dødelige, sprengmidler de siste tiårene, noe både muslimer i islambeltet, minoriteter der, og vesteuropeiske befolkninger har fått smake – mange har trukket det siste åndedraget grunnet disse to grunnleggende fakta. Legg til at islam i tillegg er basert på at det er Allah som styrer – ikke folkevalgte – og denne Allah er alt annet enn human, tilgivende og kjærlig. Vi snakker om blind underkastelse, dertil under barbariske og dødelige doktriner. Når muslimske ledere og deres tanketomme følgere er fast bestemt på ikke bare å innføre dem her, men også å spre disse dødelige doktrinene, da må det føre til dyptgripende konflikter.
Det er et ubehagelig faktum, med like fullt et faktum som ikke minst politisk ledelse snarest bør ta innover seg: Islam har herjet med velfungerende stater og områder siden rundt 620 – 630-tallet. Enten vi snakker om India (erobret 711), Nord-Afrika, forsøkene på erobringer av Europa (to ganger), så er mønsteret entydig: Islam tåler ikke konkurranse.
Islam overkjører – mildt sagt – ethvert forsøk på å sette rasjonalitet og fornuft i førersetet – egentlig de to mest dødelige fiendene av islam, for slippes disse fiendene løs i et samfunn avkles islam for hva islam er: En voldelig og samfunnsnedbrytende ideologi ikke tilhørende denne kloden – hvis man ser på vår klode som et sted der vitenskap, kunst, og den frie tankekraften skal ha forkjørsrett.
Islam kommer ikke frem til startstreken
Nettopp derfor ser vi også i sentrale land som Frankrike, Storbritannia og Sverige at endog 3. generasjon – som i liten grad er påvirket av besteforeldrenes kulturbakgrunn – er mer shariafanatikere enn foreldre og besteforeldre. Dette er noe vi aldri har opplevd med kinesere, vietnamesere eller jøder, sistnevnte med en særdeles lang botid her – om et slikt SSB-uttrykk kan brukes. Jødene er en uløselig del av den dype europeiske kulturen, og de har i overveldende grad kun praktisert sin tro privat. Så ikke med muslimene. Føy til klan- og stammementaliteten som ødelegger lojaliteten til nasjonalstaten, og bildet blir enda mer urovekkende.
Til alle på særlig venstresiden som nå bærer seg: Hva produseres i islambeltet foruten terror og olje, en oljeutvinning dertil basert på vestlig teknologisk bistand? Hvorfor tror man at islam skal kunne bidra med noe annet enn tæring på vårt frie demokrat i Europa? Ikke ett eneste land i hele islambeltet har kommet frem til startstreken for det industrielle samfunnet. Hvorfor er det slik? Det må multikulturalistene som ikke kan få dørene våre vid åpne nok mot Afrika, Midtøsten og Asia, i det minste begynne å undersøke så ærlig som mulig.
Så hva kan politisk ledelse gjøre? Hva bør Støjberg, statsminister Fredriksen, vår egen statsminister Solberg sette inn av tiltak?
- Slutt å likestille islam og kristendommen. Historisk empiri – og helt inn i vår tid – viser at dette er to inkompatible størrelser.
- Ingen skal kunne komme til Europa uten et gyldig visum og en avklart identitet.
- Alle voldskriminelle element skal møtes av et sett regler der målet er å utvise dem fra kontinentet for all fremtid. (Tross alt vil de jo passe langt bedre inn i sine respektive opprinnelseskulturer, der særdeles mange av dem i tillegg allerede besitter eiendommer, og i alle fall har nære og/eller fjerne slektninger).
- Stopp all trafikk over Middelhavet før de legger ut fra havna. Her må det sterk lut til, slik at de blodtørstige menneskesmuglerne forstår det er alvor.
- Utvis alle illegale. De vi av en eller annen grunn ikke klarer å utvise skal ha få, om noen, rettigheter. Dermed vil de som kunne tenke seg å kopiere denne ulovlige okkupasjonen, antakelig betenke seg før de begår samme feil.
- Innse at vi er under angrep, enten det er i våre gater, på våre torg, eller det er ved våre grenser. Da er det mer enn rimelig å utvide repertoaret for å forsvare seg.
- Slutt å leve på livsløgnen om at islamsk kultur beriker oss. Islam har aldri gjort det. Og det mektigste våpenet islam har er demografi. Hva gjør politisk ledelse med dette faktum?
Det er med andre ord nok å gripe fatt i. Når skal dere ta tyren ved hornene? Synes dere ikke egentlig at vi borgere flest, som har et slektstre hundrevis av år tilbake med forfedre som bygde dette fantastiske landet, samt frihetselskende muslimer og eks-muslimer, fortjener langt bedre enn det vi daglig kan konstatere av kulturelt forfall?