Innvandring

FrP vil ta biler og smykker fra gjengkriminelle

Nytt forslag fra FrP: Vil fengsle de yngste kriminelle i lukkede institusjoner, og utestenge kriminelle fra områder de har begått kriminalitet i. Partiet vil også høyne straffenivået i innvandrerdominerte områder, og frata kriminelle verdier som dyre biler og gullsmykker.

Hva vil Regjeringen og Ap si nå?

Det er i et Dokument 8-forslag i Stortinget fra justispolitisk talsperson Per-Willy Amundsen, og kollega Kari Kjønaas Kjos, at de oppsiktsvekende – i norsk forstand – tiltakene mot ungdoms- og gjengkriminalitet nettopp er lagt frem. Forslagene er tydelig inspirert av den danske regjeringens tiltakspakke mot kriminelle i gettoene i Danmark. Oppholdsforbud, strengere straffer i gettoene (i Norge blir det innvandrerdominerte områder), hardere straffer overfor gjengangere, bort med strafferabatt, og kriminelle barn skal i lukkede institusjoner.

Til full kamp mot gettokriminelle

De kriminelle miljøene tjener millioner på millioner av kroner årlig, skriver FrPs forslagsstillere.

Det er en kjensgjerning at store deler av den alvorlige kriminaliteten også er profittmotivert. Eksempelvis legger sentrale personer i Young Bloods ut bilder av dyre gjenstander og statussymboler i sosiale medier. Politiet mener at ledelsen i denne gjengen tjener millioner på kriminalitet. Økokrim rapporterer også om at en betydelig utfordring er at de kriminelle miljøene som regel får beholde varer, gjenstander og penger de har ervervet gjennom kriminelle handlinger helt til det foreligger en rettskraftig dom. Det rapporteres også om store mørketall, og at norsk politi ikke inndrar spesielt store beløp i dag (utheving, red.).

FrP vil også senke den kriminelle lavalderen til 14 år, som vi hadde tilbake til 1987.

Tatt i betraktning den kriminalitetsutvikling blant barn vi har sett siden den gang, bør det utredes hvorvidt det var riktig å øke den kriminelle lavalder, eller om en reversering av denne lovendringen vil kunne være et egnet tiltak i kampen mot kriminalitet begått av barn.

De 10 tiltakene er konkret disse:

  1. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som senker terskelen for bruk av fengsling som sanksjonsform for kriminelle under 18 år, samt avskaffer ungdomsstraff som sanksjonsform for kriminelle over 15 år, og dermed reverserer de lovendringer som ble gjort av Stortinget i 2011, jf. Prop. 135 L (2010-2011), jf. Innst. 83 L (2011-2012).
  2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette en lukket institusjonstilbud for barn under den strafferettslige lavalder som har begått kriminelle handlinger.
  3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i politiloven som åpner for generell bevæpning av politiet.
  4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som fjerner dagens strafferabatt for flere lovbrudd.
  5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som sikrer at kriminelle som har begått lovbrudd tidligere ilegges strengere straff ved nytt lovbrudd.
  6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som senker terskelen for å ilegge oppholds- og besøksforbud for kriminelle i områder hvor de tidligere har begått kriminalitet.
  7. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som gir strengere straff for kriminalitet utført i kriminalitetsbelastede områder.
  8. Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir enklere for politiet å inndra verdier som er tilegnet gjennom kriminelle handlinger.
  9. Stortinget ber regjeringen utrede en reversering av den kriminelle lavalder fra 15 år til 14 år, slik den var frem til 1987
  10. Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan foreldre i større grad kan ansvarliggjøres for lovbrudd begått av deres barn under den kriminelle lavalder.

«Ute av kontroll»

FrP mener gjengkrimialiteten er ute av kontrol. Dette er den viktigste beveggrunnen for de stramme tiltakene:

De senere år har vi fått dokumentert et stadig større omfang av vold og trusler, skoleelever som må betale kriminelle for egen sikkerhet, blind vold på åpengate og gjentatte tilfeller av «voldshelger» i hovedstaden. Samlet sett viser dette at gjengkriminaliteten i hovedstaden er ute av kontroll.

Bare på fire år har det vært en tredobling av unge gjengkriminelle i Oslo, og trusselnivået har eksplodert overfor politiet:

Fra 2017 til 2019 var det en firedobling i antall trusler mot politiet i Groruddalen, og antall unge gjengangere i Oslo politidistrikt er nesten tredoblet i løpet av de siste fire årene. I Oslopolitiets årsrapport meldes det om at det i 2019 ble registrert 3017 anmeldelser med mistenkt person under 18 år. Antallet har vært økende siden 2015. Samlet sett vitner dette om at vi står overfor en situasjon der myndighetene mangler respekt. Politiet, domstolene og øvrige myndigheter mangler effektive virkemidler til å håndtere dagens kriminalitetsbilde.

Ap i regjering gjorde en rekke endringer innen kriminalitetspolitikk i 2011, fremkommer det av dokumentet, som å fjerne effektive reaksjonsformer overfor unge lovbrytere, ifølge Amundsen og Kjønaas Kjos. «Samtidig ser vi i dag, flere år senere, en betydelig økning i ungdoms- og gjengkriminalitet. Dette viser at det er et stort behov for sterkere sanksjonsmuligheter overfor unge som begår kriminalitet, og som i dag utgjør et betydelig samfunnsproblem.»

Det skal bli vanskelig å argumentere imot dette.