Integrering og integreringspolitikk

Pengedoping og korona

Integreringspolitikken består stort sett av å dope ned personer med kostbare tiltak. Koronakrisen viser at motytelser kan være et ukjent fenomen.

Nå er det på østkanten av Oslo det er flest koronasmittede. Det skyldes angivelig at mange med minoritetsbakgrunn ikke forstår norsk.

Vi har innvandrergrupper som lever isolert fra resten av befolkningen, hvor de dyrker sin opprinnelseskultur og er null interessert i Norge. Det forteller meg at eneste grunnen til at de er her, er fordi Norge er et rikt land som gir pengegaver månedlig uten motytelser.

Det at du kan leve nær sagt fullstendig isolert (i ditt miljø) i Norge og ikke få med deg all den informasjonen om koronaviruset som sprenger alle flater daglig i nyhetssendingene, i papiravisene og på nett, det er bare mulig i et land som Norge. Fordi vi fører en politikk som gir penger til livsopphold uten å kreve noe tilbake. Til minoritetsgrupper, vel og merke.

Det heter pengedoping. Norge gir hva en måtte trenge, som kostbare kommunalboliger i en av verdens dyreste byer som Oslo, mat på bordet, klær, barnevogner, TV, møbler, «gratis» (skattefinansiert) helsevesen og flust av lommepenger. Ja, så flust at mange har ingen problemer med å sende hundretusenvis av kroner årlig hjem til slekta i langtvekkistan.

Man trenger ikke å lære seg noe om Norge. Norge tar vare på deg, og nå må vi også fôre dem med teskje om koronaviruset.

Pengedopingen fører til fullstendig stagnasjon blant særlig noen minioritetsgrupper fra Afrika og Midtøsten. Det er oppskriften på anti-integreringsarbeid når en får tilnærmet alt en peker på. Da kan en fortsette å leve med religiøse skylapper og gå rundt som en religiøs tullebukk i gatene avsondret fra resten av befolkningen, uten at det får konsekvenser.

Samtidig må de fleste av oss stå opp om morgenen og gå på jobb, betale skatt, for å sikre velferdsstatens eksistens. Da er det en del av oss som synes det er synd at det er et digert hull i skroget, hvor penger renner ut. Penger som ikke bare går til bedrifter og de om lag 400.000 permitterte på grunn av koronakrisen, men også til de titusenvis av ikke-vestlige innvandrere som har fått permanent opphold i Norge og eventuelt norsk statsborgerskap. Hva får staten igjen for det? Jo, en skyhøy arbeidsledighet i samme grupper fordi mange enten ikke evner eller ikke orker å gjøre en innsats for å lære seg norsk muntlig og skriftlig.

«Kommunikasjonsrådgiver Cecilie Dahl i Oslo kommune opplyser at man blant annet har oversatt informasjonen på kommunens hjemmeside til 19 språk (inkludert tegnspråk), slik at informasjonen også skal nå minoritetsspråklige» (Nettavisen).

Det sier Dahl som den største selvfølgelighet. Ingen betenkeligheter der i gården. Det er faktisk helt uvirkelig at vi har så mange innvandrere som ikke har klart å få med seg hva som foregår rundt dem. Det er enda et tydelig bevis på at den svindyre norske integreringspakken er en total fiasko. Dahl forteller også at Enhet for mangfold og integrering i Velferdsetaten tilbyr online chat på Facebook.

Sammenligner man med folketallet i bydelene, er det tydelig at det nå er østkanten som har flest smittede. Bydel Stovner har 2,7 smittede pr. 1000 innbygger, mens bydel Gamle Oslo har 2,6. Helt i andre enden av skalaen, er det bydel St. Hanshaugen/Oslo Sentrum som har færrest smittede (1,5). I antall er det flest smittede i bydel Gamle Oslo.

Det er vel neppe rakettforskning å anta at andelen smittede i innvandrertette bydeler vil vokse kraftig – uansett hvilke tiltak som settes inn. For denne «dugnaden» er det en del som ikke forstår noe av, men sett av enda mer penger til disse gruppene så skal du se det ordner seg? Neppe.