Integrering og integreringspolitikk

Koronaen blottstiller mislykket integrering: Kan ikke norsk

Folk som har bodd i Norge i flere tiår trenger språklig hjelp til å forstå landet de er statsborgere i. Koronaen avdekker med dette innvandringens fallitt.

Seksjonsoverlege ved Bærum sykehus, Tina Shagufta Munir Kornmo med opphav Pakistan, avdekker i klartekst integreringens fallitt, muligens uten hennes egne intensjoner. Ikke-vestlige, særlig fra islambeltet, lever selvvalgt på samfunnets sidelinje. Somaliere, pakistanere og irakere dominerer derfor smittetoppen.

– Dette opptar meg, for mens søsknene mine og jeg forsto alvoret med én gang, så jeg tidlig at foreldrene mine ikke gjorde det. I likhet med en del minoriteter får de nyhetsoppdateringer fra det landet de kommer fra. Og i Pakistan var det rolig da virusutbruddet eskalerte i Norge. Først da det ble lockdown og stengte skoler i Pakistan også, forsto de at var en global pandemi (utheving red.).

Tallene fra Folkehelseinstituttet uke 14 er ikke til å mistolke. Blant de meldte tilfellene av covid-19 hvor fødeland er kjent (5.659) er det 1.202 personer som er født utenfor Norge (21 %). Blant disse er det flest personer med fødeland Somalia (304), Pakistan (64), og Irak (55).

Blant tilfellene som er kjent smittet i Norge og hvor fødeland er kjent (3.187), er 723 (23 %) født utenfor Norge. Blant disse er det flest personer med fødeland Somalia (177), Irak (40), og Pakistan (38).

Nye millioner kroner ut av vinduet

Siden 1980-tallet har norske myndigheter pøst ut millioner til innvandrerorganisasjoner i den hensikt å lykkes med integrering. Nå skriver vi 2020, og Regjeringen bevilger 10 millioner kroner ekstra til allerede godt betalte innvandrerorganisasjoner. De skal informere «sine egne» om koronaviruset. Altså informere dem på sitt eget språk. Ikke minst vil dette gjelde kvinner, antar vi, som gjennom et helt voksenliv har vært parkert utenfor fellesskapet av sine egne patriarker.

Ha dette tallet med deg i bakhodet: Andelen innvandrere, altså født i utlandet, er på rundt 15 prosent i Norge. Overrepresentasjonen er betydelig:

«Ser vi hele perioden under ett siden koronaviruset kom til Norge i slutten av februar, er 21 prosent av de meldte koronatilfellene i Norge personer født utenfor Norge. Andelen øker til 23 prosent når vi ser på smitte som har skjedd i Norge», skriver Aftenposten.

Bydelene Stovner, Grorud, Gamle Oslo og Alna, som alle har høy innvandrerandel, er hardest rammet av smitte i Oslo.

Et delt folk

Dette forteller oss at den førte politikkens resultater er hva vi har advart om i alle år: Den skaper parallelle samfunn som spiser av Norges sammenhengskraft. Vi har et Somalia, et Pakistan, et Irak, et Afghanistan osv i Norge. De kom, generelt sagt, ikke for å leve sammen med oss. De kom for å hente ut penger og holde fast i hjemlandets mentalitet og kultur.

Og dette forteller oss at politikerne er fullt informert om sitt eget mageplask. Ellers hadde det ikke blitt bevilget 10 nye millioner kroner. Samtlige regjeringer siden 70-tallet har dumpet til eksamen. Et hederlig politisk unntak er Carl I Hagen, som ble pepret med egg og tomater da han på 70-/80-tallet tok til ordet for at innvandrere bør lære seg norsk.

Hva om vi hadde opplevd en akutt katastrofe som krevde at vi alle, der og da, forstod alvoret og handlet deretter i løpet av minutter eller timer? En dobbelt katastrofe ville rammet oss, da flere prosent av befolkningen lever i en annen verden.

Store nasjonale oppgaver bør løses av de ulike politiske partiene i fellesskap. Innvandringen er en kamparena der de partipolitiske interessene har stått steilt i front i alle tiår, som nå i dag ved at KrF og Venstre vil fly inn 50 angivelige enslige mindreårige asylsøkere fra Hellas mot Ap, FrP og Høyre sin vilje. Koronakrisen burde fått dem til å våkne, men fornuften synes ikke å være prioritert. Er det virkelig slik at egen karriere og eget parti går foran Norges helse fremdeles, og tross alle fakta som er lagt på bordet?

Svaret på det siste er nok dessverre et ja.