Korona

Godhetsapostel i koronatåke

Det er brutalt det som skjer med norsk økonomi, likevel velger medier å videreformidle et virkelighetsfjernt budskap som viser totalt fravær av samfunnsansvar.

Vårt Land er noe for seg selv. Avisen er en av dem som får mest pressestøtte i landet, i fjor utgjorde tilskuddet mer enn 33 millioner. Dette er et statlig tilskudd som skal sikre ytringsfrihet og meningsmangfold.

Men du skal ikke stikke snuten langt ut i kommentarfeltet i Vårt Land før du blir uglesett og utestengt fra det gode selskap. Takhøyden er spesielt lav for innvandringskritikere og klimaskeptikere, men tilhører du avisens kristne flokk som tilber idealisme og nestekjærlighet, da er du hjertelig velkommen.

Godhetsapostler liker å forskjønne verden, og det er mange av dem i Norge. Jeg tror det skyldes vedvarende oppgangstider hvor du har kunnet unne deg selv å være et raust menneske uten at det fått noen større konsekvenser for deg selv.

Det som driver flokken godhetsapostlene er svermerisk hengivenhet for en sak eller streben etter å virkeliggjøre visse idealer hinsides denne verden, sånn sett er ikke teolog Åse Dokka (med phd-grad) noe unntak. Hun skriver i Vårt Land at hun håper på en bedre verden etter koronakrisen.

«Jeg har ikke sendt en eneste SMS til mannen min siden 9. april. Grunnen er ikke at vi ikke kommuniserer lenger, men at vi har vært i samme leilighet – og stort sett samme rom – tilnærmet 24 timer i døgnet i over en måned. Jeg har sluttet å følge med på klokka, jeg har lest mange bøker for barna og jeg har ikke reist hjemmefra for å jakte store opplevelser.»

Dokka skriver at hun ønsker færre aktiviteter for sine tre barn. Hun er glad for at hun slipper fester og jobbing. «Jeg har festet røttene mine enda dypere der jeg bor, og jeg lever timene mine sammen med de menneskene som betyr aller mest for meg. Jeg har ikke kjøpt unødvendige ting, jeg har laget mer mat, jogga oftere og dagene har fått en organisk rytme som ikke er eksternt styrt.»

Hun romantiserer videre om gårdslivet i grisgrendte Norge for 200 år siden. Sånn vil hun leve.

Vel, på den tiden fantes ikke NAV, moderne sykehus og tilnærmet døgnåpne butikker. Hele livsgrunnlaget måtte du sørge for selv. Den førindustrielle økonomien var sårbar for natursvingninger. Fisket kunne slå feil, kornet kunne fryse, kua kunne styrte på båsen eller ektefellen kom ikke hjem etter at båten forliste og mannskapet druknet. Mon tro hva Dokka hadde gjort da for å berge livet? Lest koselige bøker for ungene og tatt seg en joggetur?

«Når distraksjonene er borte, åpenbarer det seg en egen ro i tilværelsen. Derfor har noe av det mest slitsomme i denne perioden vært alle som ikke vil la oss være i fred.»

Noen mennesker er så virkelighetsfjerne at de tror det er mulig å leve på luft og kjærlighet.

«Jeg håper planene om å bygge ut Tromsø lufthavn blir skrinlagt. Jeg håper hele utvidelsen av E18 blir unødvendig. Jeg håper flyselskaper går konkurs, for aldri å tilby billige flyreiser igjen, og at etterspørselen etter olje synker kraftig.»

Dokka ønsker altså at flyselskapene går konkurs – slik at de 7.300 ansatte som er blitt permittert kan leve akkurat som henne. Innestengt på et rom med familien 24 timer i døgnet hvor de kan lese høyt for hverandre i bøker som hever livskvaliteten. Hvem som skal forsyne 400.000 arbeidsledige med penger er visstnok ikke et problem for Dokka. Nå ønsker hun seg flere grønne arbeidsplasser, og at vi innfører seks timers arbeidsdag. Halleluja.

Det er fint at Dokka har funnet sin livsstil, men slik verden er skrudd sammen trenger folk en jobb å gå til, slik at de kan betale skatt for å kunne forsørge teologer som Dokka.

Det vi trenger nå er ikke flere bøker, joggeturer, et roligere liv, mer matlaging og familieidyll. Det vi trenger er å få hjulene i gang, slik at vi slipper å bruke opp oljefondet til å brødfø permitterte nordmenn.

Myndighetene har allerede brukt 400 milliarder kroner på tiltak. Folk er bekymret for fremtiden, sin økonomi og om pengene strekker til for å betale regningene.

Det er brutalt det som skjer med norsk økonomi, likevel velger medier å videreformidle et virkelighetsfjernt budskap som viser totalt fravær av samfunnsansvar. Men det kommer ikke å gå opp for aviser som Vårt Land før det ikke er mer penger til pressestøtte.