Børsene raser og aksjeverdier for trillioner er forduftet fra markedet i løpet av kort tid.
Nå prøver sentralbanken i USA og Den europeiske sentralbanken å redde stumpene, men vil det nytte? Uhyret vil skylle innover land på grunn av virusepidemien, massive karantenetiltak, priskrig på olje og migranter som truer Europas grenser.
Noen bransjer er ekstra hardt rammet som reiseliv, luftfart, arrangører, uteliv, restauranter, butikker, eventbyråer og andre serviceyrker. De strenge tiltakene kommer til å ramme boligpriser, lønn og forbruk hvor vi kan risikere å få en minst like alvorlig krise som finanskrisen i 2008 – og krakket etter jappetiden rundt 1990.
På to uker har Norwegian-aksjonærene tapt rundt 3,6 milliarder kroner. Det er et fall i antall hotellbookinger på 75 prosent i forhold til i fjor. OECD advarte nylig om at koronaepedmien er en trussel for verdensøkonomien.
Den kinesiske PMI-indeksen (som måler innkjøpssjefenes markedssyn) er lavere enn under finanskrisen i 2008. Verdens børser raser og mange investorer flykter til «trygge havner» som amerikanske dollar.
SAS permitterer 10.000 ansatte.
Nei, det er ikke en nasjonal dugnad når arbeiderne ender opp med regninga. Sånn er det altfor ofte. Det er sliterne som får svi hardest. «Gjengen» på Stortinget blir sittende i sine trygge jobber, med full lønn, og de kan fortsette å mase om nasjonal dugnad – uten at det koster dem en krone eller jobben.
Hvor mange konkurser, personlige tragedier, tvangssalg av leiligheter, permitteringer og sannsynligvis samlivsbrudd på grunn av tragediene i kjølvannet av en økonomisk kollaps kan vi akseptere for å begrense utbredelsen av koronaviruset?
Den diskusjonen må vi våge å ta.