IS-kvinnens retur til Norge med sine to barn, som hun har fått med to forskjellige fedre under sitt opphold i kalifatet i Syria, ble en operasjon iverksatt av Regjeringen ut fra at det ene barnet skulle være dødssykt. Etter returen er blitt et faktum, heter det derimot «antatt syk», og Regjeringen skjuler seg bak at guttens helseopplysninger er taushetsbelagt – til tross for at det nettopp var guttens angivelige helsetilstand som utløste hele denne kostbare operasjonen.
Men hvordan har denne IS-kvinnen greid å skaffe seg en norsk advokat under oppholdet i leiren i Syria? Og hvem betaler det?
Neppe fri rettshjelp
Siden august 2019 har advokat Nils Christian Nordhus i Advokatfirmaet Nordhus & Aarø i Oslo representert kvinnen. Fordi saken helt klart har hatt offentlighetens interesse har han også fått betydelig pressedekning.
Advokater jobber normalt ikke gratis. Hvem som eventuelt har betalt advokat Nordhus er det ikke enkelt å finne ut av. Dels fordi advokater har en selvsagt taushetsplikt om de saker det arbeides med, og fordi Fylkesmannen unntar alle søknader om fritt rettsråd og fri rettshjelp fra offentlighet (i medhold av bestemmelser i forvaltningsloven og offentlighetsloven).
Fri rettshjelp som innvilges av Fylkesmannen kan høyst sannsynlig utelukkes fordi det bare gis innenfor konkrete saksområder. Selv om Fylkesmannen også kan bruke skjønn ved innvilgelsen, faller hjelp til norske statsborgere som av en eller annen grunn er strandet i utlandet klart utenfor bestemmelsene.
Men noe vet vi.
Advokat-PR
Vi vet at kvinnen har familie i Norge og da er sannsynligheten stor for at det er disse som betaler advokaten – hvis familien har midler. En annen mulighet som noen advokater benytter seg av, er at man i «høyprofilerte» saker avtaler «no cure, no pay». Det vil si at bare der man oppnår et positivt resultat vil advokaten fakturere klienten.
Det er betydelig konkurranse om klienter mellom advokater som engasjerer seg som forsvarere i straffesaker. Det å bli omtalt i saker som den om IS-kvinnen, er gratis reklame for advokaten, og det vil kunne tiltrekke seg nye klienter med tilsvarende saker eller med tilsvarende bakgrunn.
Hvorvidt advokat Nils Christian Nordhus har anlagt skjegg tilpasset sharia, eller om det er for å ligne på sin ikke ukjente onkel, Norges gjennom tidene kanskje mest kjente forsvarsadvokat, Alf Nordhus (død 1997), er uvisst, men helt uten effekt er det neppe.
Dessuten vet vi med sikkerhet at straks IS-kvinnen satte sin fot på norsk jord, godt hjulpet av flertallet i en velmenende regjering og medienes kampanjejournalistikk, så ble hun arrestert og derved siktet i en meget alvorlig straffesak. Og da har hun krav på forsvarer.
Pengene ryr ut – skattebetalerne plukker opp regningen
IS-kvinnen kan i utgangspunktet velge hvilken forsvarer hun selv ønsker, men sannsynligheten er vel stor for at det blir advokat Nordhus ettersom han har hjulpet henne til Norge. Han har hjulpet henne ved å spre opplysninger i mediene om hennes sønns angivelige helsetilstand, i tillegg til å fraråde henne å akseptere at sønnen ble separert fra henne for å motta den behandling som advokaten hevdet var nødvendig for å redde guttens liv.
Selv om salærsatsen for offentlig oppnevnte forsvarere i straffesaker kun ligger på 1.060 kroner i timen, så blir det mange timer av det. Mye av arbeidet kan i tillegg settes bort til advokatfullmektiger. I straffesaker er det politi og påtalemyndighet som gjør arbeidet – forsvarerens oppgave er å bistå klienten ved avhør. I denne saken kan vi nok forvente mange og lange avhør. Det blir mye penger av å ha en fullmektig sittende i ukevis hos PST mens de avhører IS-kvinnen, for ikke å snakke om når saken etter hvert skal opp i retten for pådømming. Først i tingretten og deretter høyst sannsynlig i lagmannsretten. Så kan man til slutt alltid anke til Høyesterett over straffeutmålingen.
Her snakker vi om et syvsifret beløp som kan inntektsføres hos Advokatfirmaet Nordhus & Aarø, og som betales av oss alle over skatteseddelen.
Tilbake i Al-Hol-leiren sitter det ytterligere fire kvinner med norsk statsborgerskap som har rett til offentlig oppnevnt forsvarer, bare de kommer seg til Norge. Hvilken advokat de eventuelt da velger som forsvarer er det vel ikke så mye å lure på. I tillegg er det vel lite som tilsier at det vil bli færre «strandede» norske statsborgere i utlandet.
Vi kan neppe forvente at noen i de etablerte mediene vil forfølge dette pengesporet.