Det britiske nasjonale statistikkbyrået, Office for National Statistics (ONS), utarbeider befolkningsstatistikk hvert tiende år. Siste måling ble gjort i 2011. Neste skulle således foreligge i 2021. Men nå har ONS gjort et unntak: Byrået har gått ut med tall for 2016, altså fem år etter siste nasjonale befolkningsstatistikk.
I 2011 utgjorde muslimene i England 4,7 prosent av befolkningen, tilsvarende 2,7 millioner personer. I 2016 er tallene henholdsvis 5,6 prosent og 3,092,000 personer. Hvis Wales inkluderes øker den muslimske befolkningen til 3,138,000 personer.
Ingen forklaring
Buddhister og jøder står på stedet hvil i England, begge med 0,5 prosent av den totale befolkningen. Sikhene går tilbake med 0,1 prosentpoeng i samme periode, til 0,7 prosent, mens hinduene øker med 0,1 prosentpoeng til 1,7 prosent. Sistnevnte tall omhandler kun England.
Antallet som erklærte seg som kristne i 2011 lå på 33,2 millioner. I 2016 sank antallet til 32,7 millioner.
I følge rapporten til ONS kan ikke forskerne forklare den sterke veksten blant muslimer, og ditto nedgang blant de kristne.
It added that statisticians cannot yet pinpoint the reasons for the growth in the Muslim population and the decline of Christianity.
‘With a breakdown by any other characteristics, for example by age or sex, we cannot draw any conclusions about what causes these differences,’ the report said.
Hvor mange er praktiserende?
Vel, jeg skal driste med frempå med en forklaring, som faktisk gjelder for hele Vest-Europa: Muslimene er en ung befolkning. I England og Wales i 2001, definerte en av 20 under 25 år seg som muslimer. I 2011 sa en av 10 i samme alder at de var muslimer.
Hele økningen av muslimer (perioden 2001 – 2011) ble drevet av innvandring og muslimers høyere fødselsrater. Sistnevnte er særlig relevant for dem med bakgrunn fra Pakistan og Bangladesh, de to desidert største muslimske gruppene. I tillegg kommer konverteringer til islam, årlig rundt 5 000 personer, som er et fenomen som brer om seg.
Den muslimske befolkningen økte således 10 ganger hurtigere enn resten av samfunnet i nevnte periode. I tillegg er nesten halvparten av muslimene under 25 år, mens rundt en fjerdedel av de kristne er over 65 år. De kristne er altså en «gammel» befolkning, mens muslimene er en ung gruppe. Samtidig er antallet ateister økende (25 prosent i 2011), og frafallet kommer særlig fra de kristne rekkene. Derfor ble det allerede i 2013 spådd at i løpet av rundt 20 år vil det bli flere praktiserende muslimer enn kristne i England og Wales:
Keith Porteous Wood, executive director of the National Secular Society, said the long-term reduction of Christianity, particularly among young people, was now “unstoppable”.
Keith Porteous Wood, executive director of the National Secular Society, said the long-term reduction of Christianity, particularly among young people, was now “unstoppable”.
“In another 20 years there are going to be more active Muslims than there are churchgoers,” he said.
Et annen tankevekkende funn i befolkningsmålingen fra England og Wales i 2011, var at alleredee da var det mest populære navnet på nyfødte gutter Muhammed stavet i ulike varianter, med Harry på andreplass.
Fremtiden fremstår som islamsk, og den kulturelle revolusjonen finner sted i Englands storbyer, som London, Birmingham, Luton, Slough og Dewsbury.
Hva med Norge?
Vi har ingen tilsvarende befolkningsmåling, der folk selvrapporterer sin religiøse/ikke-religiøse tro. Det vi har tall på er antall medlemmer av tros- og livssynssamfunn som støttes økonomisk av stat og kommune. Disse tallene viser at medlemmer av moskeer rundt dobler seg hvert tiende år.
I 2006 var det 72.000 medlemmer av islamske trossamfunn, mens i 2016 var antallet steget til 148.000. I 2009 var det 92.700 medlemmer av islamske trossamfunn i Norge. I 2019 var antallet 175.500 medlemmer. I perioden 2018 – 2019 økte antall medlemmer med 5,2 prosent, i henhold til SSB.