Statsbudsjettet for 2020 er på 1400 milliarder. Sverige har et budsjett på 1000 milliarder – med dobbelt så stor befolkning. Finland ligger på om lag 40 prosent av det norske budsjettet.
Det er noe som er alvorlig galt i dette landet.
Nasjonalbudsjettet for 2020 anslår at offentlige utgifter vil øke med ni milliarder i snitt hvert år fremover. Øker, øker, øker – inn i himmelen!
Her er det bare å fleske til. La velferdstaten ese utover i takt med at fedmen brer om seg i befolkningen, helt inn på Stortinget hvor politikere vralter rundt, skvaldrer, krangler og plasker rundt i andedammen.
Det er en slags oppfatning av at pengekassa er uendelig i Norge. Men så vil mange av de samme politikerne – som selv lever av overføringer – samtidig skru igjen oljekranen. Forstå det den som kan.
Hva gjør godværspolitikerne med problemet? Svært lite. Derimot er de svært flinke på å snikinnføre beskatning av den arbeidende klassen, for å kunne brødfø alle de menneskene i dette landet som ikke jobber, som sannsynligvis aldri kommer til å jobbe, og alle dem som har liksom-jobber som bidrar med null niks til verdiskapningen.
Det er kolossalt mange godhetsapostler i dette landet, som har sugerøret stukket dypt i honningkrukken. De gjør det de makter for å opprettholde et sykt, sykt system.
40 prosent av de registrerte arbeidsledige i Norge har innvandrerbakgrunn. 35.000 innvandrere er registrert som helt arbeidsledige eller på arbeidsmarkedstiltak. Så kommer alle de som jobber noen timer i uken som ikke er registrert arbeidsledige. Du kan fylle opp mellomstore byer i Norge med arbeidsledige. Innvandrere som bare lever her på bekostning av skattebetalerne. Det er jo smått utrolig!
I over ti år med en rekke tiltak for flere hundre milliarder kroner, ligger flere innvandrergrupper fortsatt veldig langt etter resten av befolkningen, selv etter lang botid i Norge. Det er sannheten. Dersom vi går ti år tilbake i tid, har flere innvandrergrupper fortsatt like lav andel sysselsetting som i 2008.
Det er nesten ikke til tro.