Integrering og integreringspolitikk

Barn kaller ikke-muslimer for horer, vantro hunder og griser

En lærer maler et svært dystert bilde av forholdene på Malmøs barneskoler. Vold, trusler, sjikane mot ikke-muslimer, og fusk med skoleresultater, står på menyen. Fremtiden henger i en tynn tråd for den islamiserte byen og resten av Skandinavia.

En lærer leverer sitt vitnesbyrd til Samhällsnytt. Han har arbeidet i mange år på skoler i Malmø-området. Arbeidsmiljøet beskrives som kaotisk, samtidig som skoleledelser skyver problemene under teppet. Ikke bare det, skoleledelser sørger også for å pynte på elevenes resultater.

Læreren mener at problemene bare vil tilta i styrke. Og våre tanker går til skoler i Norge med elevmasser som er i ferd med å utkonkurrere norske barn eller allerede har gjort det.

Læreren sier: – Skolenes ledelser vet hvordan de skal skrive sine rapporter slik at alt ser ut til å være i skjønneste orden. «Hadde kommunen kontrollert alle skolene, samt morsmålsundervisningen, hadde man fått fram mye som ikke stemmer. Når skoleinspektøren kommer velger man ut riktig personal og riktige elever. Dette gir ikke et riktig bilde av virksomheten.»

Han forteller om foreldre som trenger tolk tross ti år eller lenger bosetting i Sverige. Men enda mer interessant: skolepersonell som ikke kan godt svensk. «Hvem tror at barna kan lære seg godt svensk når de iblant kan mer enn læreren?»

Kriminelle lærere

Man klarer ikke å rekruttere gode lærere til de mest utsatte skolene. Malmø mangler flere hundre pedagoger. Dette løses med vikarer «av veldig varierende kvalitet», forteller han. Og så faller disse ordene:

Man kontrollerar inte att de har ett prickfritt registerutdrag på flera skolor. I annat fall hade man inte haft kriminella eller de som känner kriminella.

Kriminelle lærere, altså. Ikke bare det. Også lærere som presser sin kultur på elevene, inkludert å feire ramadan. Men de trenger ikke være ikke-svensker. Altså svenske lærere er med på å fremme ramadan!

Man har synpunkter på traditionerna på skolans verksamhet och försöker få fram att man ska fira Ramadan eller liknande. Detta gäller även ordinarie personal. Man diskuterar ofta i termer med nu får vi tänka på muslimerna på skolan eller alla är inte kristna eller kan vi inte prata om andra länders traditioner.

Og det er nettopp islam som presser seg frem i skolene. Det er «den religionen som overlegent undertrykker mest i skolene, men dette dysses ned på ulike måter». Barn tvinges inn i sløret, og de lærer at svensker er «vantro hunder/griser». Ikke minst får de inn disse holdningene i moskeen og på koranskolen. På skoler med mange såkalte minoriteteselever, blir det protester om øæreren vil ta dem med på kirkebesøk. Det motsatt, moskébesøk, fremkaller ikke reaksjoner.

Barnen får lära sig om otrogna hundar/grisar som svenskar och andra som icke- muslimer är – detta redan i lågstadiet. Under skollunchen kan barn bara säga att detta har vi hört i moskén eller i koranskolan. Där är det hård press att lyckas och även familjens rykte står på spel, medan i den vanliga skolan finns inte risk för dåligt rykte eller att pedagogen hämnas på eleven på något fysiskt sätt. På vissa skolor i Malmö vågar man inte besöka kyrkor då det blir protester kring detta. Det omvända med att besöka moskéer påkallar ingen reaktion. Skolorna anpassar sig till en minoritet som håller på att bli en majoritet i vissa områden. Barn tvingas bära slöja, trots att de nästan aldrig vet varför de ska bära den om man frågar dem. Detta sker redan i lågstadiet numera. Samtidigt kan pojkarna få se ut och göra vad de vill.

Greit å kaste stein på andre

Vold er et annet tema. Vold anses som naturlig del av oppveksten i Midtøsten. Derfor vegrer lærere seg å informere foreldre om negative hendelser knyttet til eleven, nettop for å beskytte det mot vold fra foreldrene. At et barn kaster stein eller kaller andre for hund/hore synes samtidig foreldrene er greit. For det er en del av oppdragelsen i land som Syria og Irak.

Jag har haft flera föräldrar från MENA, främst från Irak och Syrien där man uppmanar oss att slå barnen lätt – typ en örfil eller ta hårt i armen när barnet inte lyssnar. Självklart gör ingen pedagog detta.

– De ska vara vana vid detta innan eller att föräldern anser att detta behövs då svensk skola är så feg. Barnen får på möten höra att det var okej med att han kastade sten eller kallade den andre för hund/hora eller så, för det gör vi i Syrien. Det blir svårt från rektorns sida att få rätt på det med föräldrar som är så våldsfixerade.

Og det fuskes med skoleresultatene til elevene, som allerede som barn blir en del av fuskingen. De forventer at lærerne hjelper dem til bedre resulateter. Igjen er det også lærernes redsel for at barna skal møtes med vold hjemme, som kan være utslagsgivende for at de gir etter. Resultatet er at elever kan begynne på videregående skole uten å kunne lese og skrive.

– Att lärarna blir rädda för att barnen ska få stryk hemma av sina föräldrar och därför höjer betyg. Även att betyg ska höjas eller vara på bra nivå, då man ska beakta barnets bakgrund. I flera fall skriver till exempel inte nyanlända nationella prov. Man vill inte sänka skolans resultat. Vi ska göra anpassningar, men när anpassningarna blir till att hjälpa eleverna med svaren så har det gått för långt. Att översätta enskilda uttryck är okej men inte att förklara om hur man ska lösa eller rita lösningarna.

– Jag har varit stöd under nationella prov men helt plötsligt blivit utbytt då eleverna sagt: ”Varför säger du inte mer, de andra säger mer eller rakt av om mitt svar är rätt?”. Då har en annan lärare kommit in eller blivit ledig i samma sal och förklarat mer (de har inte trott att jag eller annan hörde detta). Detta har även skett under de internationella undersökningarna, med att barnen får mycket mer hjälp än vad som är motiverat, detta då barnen har för dålig svenska. Detta gör att Sveriges resultat i dessa undersökningar ändå är för högt – trots att det sjunker varje år. Eftersom fusket är så omfattande och accepterat blir resursfördelningen fel och fel elever kommer in på olika skolor/program.  Vi ser tydligt problemen ute på gymnasieskolorna. Jag har haft likt många andra kollegor på gymnasiet, flera elever som inte kan läsa.

De skal bære fremtidens samfunn

Den kriminelle volden i Malmø får også ringvirkninger inn i skolen. Kriminelle foreldre presser skolene slik at «deres barn får mer makt, får mer hjelp, slik at man får fritt ‘spillerum» for å gjøre nesten som man vil. Ingen ville jo tenke tanken på å gå imot disse foreldrene. Barn som truer, selger narkotika eller mishandler andre går fortsatt på skolen som om ingenting har hendt».

I en av de större skolorna såldes det narkotika/tabletter av elever på högstadiet och man tvingade eller fick barnen på mellanstadiet att köpa.

Læreren forteller også at både han og andre lærere får konkrete trusler. Hans konklusjon om fremtidens Malmø er dyster. For de som går på skolen i dag «skal bære samfunnet i morgen». 

Nettopp. Demografien og medbrakt kultur avgjør Norge og Vest-Europas skjebne. Skriften er på veggen. Mens politikere flest, både her og der, later som om de snart har oppskriften på integrering i boks. Etter 50 år…