– Det finnes ikke ett eneste individ i Venstre noe sted i hele landet som mener at Human Rights Service bør få penger. Hverken før, nå eller senere, sier Venstres finanspolitiske talsmann Abid Q. Raja, ifølge Aftenposten.
Hvordan vet Raja det?
Meldingen er at onsdag og torsdag samles regjeringen for å legge siste hånd på statsbudsjettet for 2020. Igjen blir det krangling om smuler. Blant annet statsstøtten til HRS.
Innvandringen til Norge koster skattebetalerne et sted mellom 100-230 milliarder kroner per år. Uten at det er tema.
Det nevner i hvert fall ikke Raja noen ting om. Han har heller ingen planer om å redusere støtten til innvandringsliberale medier, institusjoner og NGO-er.
Det Raja prøver på er faktisk å hindre en konstruktiv debatt. Han liker ikke meningsmotstandere som bruker sin demokratiske rett til å kritisere ideologier som står langt vekk fra norske verdier. Men nei, meningskontroll og ensretting er ikke veien å gå. Det kan aldri bli straffbart å kritisere islam.
HRS har fortsatt en viktig jobb å gjøre. Vi tror på en innvandringspolitikk som tar høyde for en begrenset innvandring. En innvandring som tar hensyn til integrering. En innvandring som tror på inkludering for dem son allerede er bosatt i Norge. For å lykkes med det må alle minoritetsgrupper akseptere en felles verdiplattform basert på demokratiets bærebjelker; likestilling mellom kjønnene, likeverd mellom mennesker uansett nasjonal, etnisk, sosial, kaste-, stamme- eller klanbakgrunn, ytringsfrihet og religiøs frihet. Her må vi stille tydelige krav!
I Norge har vi gjennom flere hundre år tatt kampen mot svovelpredikanter. Mørke krefter som har lagt lokk på individers frie utfoldelse og ytringsfrihet. Vi ønsker ikke kampen i retur. Vi ønsker heller ikke at Norge skal bli et sosialkontor for mennesker som ønsker seg et bedre økonomisk liv.
Når tallene taler ser vi at blant innvandrere fra Afrika i aldersgruppen 18–66 år, fikk 32 prosent sosialhjelp i 2017. Av somaliere, som er den største gruppen med ikke-vestlig bakgrunn i Norge fikk hele 42 prosent sosialhjelp. Den øvrige befolkningen mottok 3 prosent sosialhjelp i 2017. (Kilde: Tall fra SSB, bestilt av stortingsgruppen til Frp)
Tygg litt på den: 3 prosent mot 42 prosent.
Det sier noe om tingenes tilstand. Der er langt fra en bærekraftig innvandringspolitikk.
Er det meningen at vi skal legge lokk på utfordringene? Somaliere er dessuten den gruppen muslimer som skiller seg tydeligst ut i gatebildet i Oslo med sine religiøse klesplagg og tildekking – liten som stor, i alle fall for jentene. Ikke-vestlig innvandrere generelt sett sliter med å tilpasse seg norsk levesett. Noe må gjøres.
Ja visst, det finnes arbeidsomme somaliere som står opp om morgenen, leverer ungene i barnehagen og går på jobb. Det er bra, men likefullt er det betegnende at så mange som lever sine liv ved siden av storsamfunnet. Det kan ikke fortsette.
Nå er våre politikere bekymret for muslimhets. De krever en handlingsplan mot nordmenn – altså nordmenn som er misfornøyd med tingenes tilstand. Men politikerne burde lage en handlingsplan mot seg selv. Det er de som forårsaker problemene.