Vi vil takke våre trofaste lesere på det varmeste for all støtte og interesse for vårt arbeid. Uten dere, ingen HRS, og dermed ingen rights.no.
Vi lever i en tid der usikkerheten om fremtiden bekymrer mange av oss. Med rette. Hvem tør å spå hvor Norge og Europa befinner seg om bare 5 – 7 år? Hvem tør å spå hvor Sverige er om bare 3 – 5 år? Å underkjenne at svenskene nå lever med libanontilstander i gatene i større byer, er ingen overdrivelse. En slik utvikling ble det advart om fra enkelte hold for rundt 15 år siden. Stemmene ble latterliggjort og definerte som skremselspropaganda og det rene vanvidd. Libanontilstandene ligger an til å forverres neste år. For det er dette som er det overordnede bildet i hele Vest-Europa: innvandringens negative konsekvenser (først og fremst den fra den islamdominerte verden) forverres år for år, og jeg tror ikke vi er de eneste (HRS) som opplever at det år for å går raskere og raskere nedover.
Nasjonale politikere svikter fremdeles på det som er vår tids viktigste tema: masseinnvandring fra den islamdominerte verden, som får konsekvenser inn på alle sentrale samfunnsnivå: skolen, helsevesenet, politiet, fengslene, NAV, bybildene og det offentlige rommet etc. Norge er allerede grunnleggende endret verdimessig. Islam har bitt seg fast på nær sagt hver odde i landet. Hijaben er overalt. Ikke minst ble denne dramatiske kulturelle endringen synlig for oss i 2016, året etter migrasjonskrisen. Myndighetene fordelte migrantene fra 2015 utover det ganske land, noe som fikk konsekvenser også for mindre byers «ansikt». På det lille tettstedet jeg bor på på Østlandet, har vi fått såpass mange i hijab siste få årene, at denne «utjevningen» av asylsøkere (med opphold) også merkes på «bøgda». På det nærmeste kjøpesenteret møtte jeg forleden dag til sammen tre kvinner i niqab. Slik var det ikke før 2015.
Men politikerne lar det suse og gå, som fortsatt å øke støtten til moskeene. Man har da en jobb, en lønn hver eneste måned å hente ut, og man skal da vinne et sete etter 2021-valget også, så hvorfor bry seg noe nevneverdig med den verdimessige helsa til Norge? Det er som om Stortinget og Regjeringen forlangst har forlatt oss vanlige folk. Vi får hamle opp med vår egen hverdag, som med all knivstikkingen og volden i det offentlige rommet, eksempelvis.
I Danmark gikk Socialdemokratene (S) til valg på 0 kvoteflyktninger. Mang en debattant og tenker advarte folk: stemmer dere på S, får dere de blodrøde fra Enhedslisten og de vel så uansvarlige på innvandringsfeltet, De radikale. Og slik ble det: Metet Fredriksen går i regjering alene med Enhedslisten og De radikale som støttespillere, og da viste det seg at hun var villig til å gå bort fra sin lovnad på innvandringsfeltet.Alt for å kapre makten. Makt korrumperer som kjent. Som Lars Hedegaard, kjempen av en tenker som varsler sammenbrudd av en hel løgnkultur (islam, innvandring og klima), nylig skrev på Facebook:
Nu kender vi så resultaterne af 20 dages regeringsforhandlinger, og Mette Frederiksens betaling for at blive statsminister er adskillige indrømmelser på udlændingeområdet. Flere penge til uinviterede fremmede, «flygtninges» ret til at blive, hvis de har arbejde, nedlæggelse af Sjælsmark og Lindholm, og vi skal atter til at tage kvoteflygtninge. Desuden er der formentlig visse andre aftaler, som vi ikke har hørt om.
Men er det nok for Frederiksens ekstremistiske venner? Deres stemmehververe i ghettoerne – imamerne og andre hellige muskelmænd – vil utvivlsomt forlange meget mere som betaling for at have skaffet stemmer til De radikale og Enhedslisten.
Det politiske spillet fortsetter også på Stortinget og i Regjeringen – tross at vi lever midt i en sivilisasjonskrise. Islam vokser, samtidig som kristendommen er på retrett. Det er stille fra toppolitikerne våre og mediene om vår tids verdimessige omveltning. Derfor publiserer vi artikler hver eneste gang vi eksempelvis registrerer at en ny moské dukker opp, at et bedehus blir til en moské, at politikere tillater Erdogan-moské midt i en bykjerne.
De som vil prøve å underkjenne kristendommens betydning for utviklingen av våre frie, åpne og humane demokrati i den vestlige sfæren, vil ha en uoverkommelig «utfordring» foran seg. Og de som vil underkjenne at med islams vekst skjer det motsatte, vil ha samme uoverkommelige «utfordring» foran seg.
Oppgavene står i kø fremover, og vi setter stor pris på alle tipsene dere sender oss og benytter sjansen igjen til å takke.
De neste dagene må vi ta grep om praktisk arbeid knyttet til HRS. Deretter er det sommerferie til august.
Vi ønsker dere alle, hver og en, en innholdsrik og glad sommer!