Per-Willy Amundsens ønsker å fjerne barnetrygden etter barn nummer tre for alle i Norge. Det vil gå utover noen minoritetsgrupper som er glad i å føde mange barn. Men disse minoritetsgruppene trenger nødvendigvis ikke være innvandrere, det finnes også andre grupper i Norge som har mange barn – typisk grupper der for eksempel prevensjon er forbudt.
Politikk handler om å prioritere og fordele ressurser mest mulig rettferdig. Når en gruppe får mer går det gjerne på bekostning av andre grupper. Slik er politikkens vesen. Eller kanskje ikke i Norge – for her tror noen at vi har penger til alt og mer til.
Rasist! ropte hylekoret.
Zaineb Al-Samarai (Ap) i VG: «Begrunnelsen hans for å frata barnetrygd fra ikke-etniske nordmenn med mange barn, er ren raseteori.»
Det er helt enkelt latterlig. Det er rett frem frekt sagt.
At folk henger ut Amundsen som rasist, er en grov fornærmelse. Når ble det forresten en menneskerett å få barnetrygd, uansett hvor mange barn du føder, hvis du ikke er i stand til å ta hånd om barna dine?
Når du har lav eller ingen tilknytning til arbeidslivet, dårlig kjennskap til moderne vestlig oppdragelse, som utløser et skred av kostnader for innfødte arbeidende befolkningen, må du ta ansvar for ditt eget liv og begrense antallet barn. Det heter familieplanlegging. Når du ikke klarer noe så grunnleggende, må politikerne, ja, det er faktisk deres plikt, komme på banen med realpolitiske tiltak.
Rapporten «Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll», som ble lansert i går, bekrefter det noen av oss har sagt over lang tid: Ikke-vestlige innvandrere begrenser barnas individuelle handlingsrom – som vanskeliggjør integreringen, altså samhandling med majoritetsbefolkningen.
Negativ sosial kontroll har vi når man krenker barnas grunnleggende rettigheter. Når vold, trusler og/eller psykisk press blir en del av hverdagen for å begrense barna i å ta del i norske verdier.
I 2013 regnet Finansavisen seg frem til at livsløpskostnadene for en gjennomsnittssomalier og dennes etterkommer beløper seg i Norge til 9 millioner kroner, netto. Det er ikke småtteri.
Til tross for en raus omfordelingspolitikk i form av uføretrygd, dagpenger, rehabilitering, overgangsstønad, kontantstøtte, barnetrygd og sosialhjelp, vokser likevel mange somaliske barn opp i fattigdom og utenforskap.
Sving tryllestaven, dere: Så blir lavt utdannede innvandrere med mangelfull allmenndannelse fullverdige borgere av et moderne sekulært demokrati i Vesten.
Det er en kjensgjerning at innvandrere med et patriarkalsk tankesett og religiøs (spesielt islamsk) overtro, er et alvorlig hinder for å bedre yrkesdeltakelsen i et stadig mer kunnskapsbasert arbeidsliv.
Klart rasisme, sa Jonas Gahr Støre om Per-Willy Amundsens ønske om å fjerne barnetrygden etter barn nummer tre. Det sier opportunisten, som selv sitter trygt i villaen sin på Vinderen omgitt av etniske nordmenn.
Den produktive delen av befolkningen føder stadig vekk færre barn, mens den uproduktive delen av befolkningen føder flere barn. Det er ikke holdbart i lengden. Så enkelt er det.
Den dagen vi passerer vippepunktet hvor de som nyter mer enn de yter blir så stor at det går alvorlig ut over middelklassen som betaler innvandringsfesten, da kan vi pakke sammen velferdsstaten og slenge den på den historiske skraphaugen.
Nordmenn har rett på et hjemland. Det er ikke rasistisk å ta vare på sine egne. Det gjør alle befolkningsgrupper over hele verden. Vi nærmer oss grensen for hva vi finner oss i av skittkasting, diskriminering og rasisme overfor nordmenn som ønsker å ta best mulig vare på Norge.