Forskjellsbehandling og diskriminering

Rasisme som problem

FNs rasediskrimineringskomité er bekymret over at rasistiske og nazistiske organisasjoner er blitt mer synlig i sosiale medier og gjennom demonstrasjoner. Dermed oppfordres Norge å forby organisasjonene.

Nå er det nok ikke så altfor mange som bryr seg om hva denne FN-komiteen måtte mene – utover såkalte antirasistiske organisasjoner og aviser som Dagbladet da. På lederplass heter det:

«Utgangspunktet må uansett være en erkjennelse av at skepsis, stempling, hat og diskriminering mot minoriteter er et betydelig problem som på ingen måte er løst. Det er heller ingen grunn til å skjule at muslimer er en spesielt utsatt gruppe når det gjelder negative generaliseringer og fordommer.»

Et betydelig problem?

La meg bare minne om at dette er samme avis som i sitt juleintervju med Venstreleder og kulturminister Trine Skei Grande spurte om følgende (29.12.18):

– «Den innfødte befolkningen som formet norsk kultur er i ferd med å dø ut og erstattes med utlendinger fra fjerne strøk.» og «Tanken var aldri at Norge skulle bli et sosialkontor og fødestue for utlendinger», skriver HRS. Skal vi tåle det?

Sitatene er hentet fra mine tekster på Innsparket her på rights.no – og hvis Dagbladet lurte: Jeg synes virkelig avisen skal «tåle» meg – selv om vi er politisk uenige. Heldigvis er Grande mer oppegående enn Dagbladet, da hun i alle fall ikke vil forby HRS.

De siste tiårene er rasismebegrepet blitt utvannet til å omfatte også et kritisk søkelys av etniske, kulturelle og religiøse grupper i Norge. Ingen tvil om det. Er du kritisk til innvandringspolitikken og intoleransen som kommer med i bagasjen til en del innvandrere risikerer du å bli sosialt utfrosset.

Det skyldes sannsynligvis den inngrodde sosialistiske enhetstenkningen befolkningen er blitt fostret med. At vi må være «snill og grei» begynner allerede i barnehagen og avsluttes på universitetene. Den kritiske tenkningen blir stadig mer fraværende, vi blir mer og mer som en saueflokk.

Tidligere var rasisme begrunnet i biologiske forskjeller som utseende og intelligens. I dag må du veie dine ord på gullvekt hvis du skulle finne på å kritisere spesielt den intolerante og diskriminerende forkledde religionen islam. Og at nettopp er en avis som Dagbladet, som ellers har vært særdeles kritisk til kristendommen, ikke klarer å utvise kritisk tenkning til islam, det er bare latterlig i seg selv.

Fordommer, negative holdninger, generaliseringer eller antipatier overfor noe eller noen har til alle tider vært en del av menneskepsyken. Det trenger nødvendigvis ikke være galt i seg selv, det kan vel så gjerne årvåkenhet. Dessuten diskriminerer vi hele tid. Vi favoriserer våre barn, prioriterer våre venner og på arbeidsplassen ønsker vi å jobbe med mennesker som deler vårt verdisett.

Poenget er at rasisme overfor minoriteter ikke er et betydelig problem i Norge, slik Dagbladet påstår. Mye av rasismen går andre veien. Eliten i Norge favoriserer innvandrere foran nordmenn, samtidig som nordmenn beskyldes for å være rasister. Og skal vi akseptere den rasismen som finnes innad i diverse innvandrergrupper? Ikke det, nei, men heller ikke snakke så mye om den?

I en studie (2013) der man gjorde et forsøk på å måle rasisme rundt om i verden (med data fra World Value Survey), kom Sverige og Norge blant de minst rasistiske landene i verden. Det er forståelig. Et individbasert samfunn som i Norge, som fremhever individets frihet og egenverdi, har sørget for å minimalisere rasisme og diskriminering. Det skyldes blant annet religionsfriheten, ytringsfriheten, likestilling og sekulære lover i Norge.

 

I kollektivistiske religiøse kulturer derimot, som islamske stater, blomstrer rasismen. Det skyldes at menneskers identitet tilhører familien, klanen og kollektivet, med en totalitær overbygning som kuer menneskers individuelle frihet.

Det er urovekkende når Sverige, hvor bare 1,4 prosent oppga at de ikke vil ha personer av en annen rase som naboer (Norge på tredjeplass med 2,8 prosent), har utviklet seg slik det har gjort.

I Sverige var det 1.772 bilbranner og 400 skolebranner i 2017. Antall islamister er tidoblet på ti år. De siste syv årene har det vært 1.500 skyteepisoder i de tre største svenske byene. De siste syv årene har det vært i de tre største svenske byene 131 drap. Politiets liste over utsatte områder omfattet noen år tilbake rundt 60 steder, over en tredjedel i kategorien «særlig utsatt».

Og så vet vi at Sverige er «best i klassen» når det gjelder asylinnvandring. Ja da, vi vet Dagbladet, det skyldes betydelig rasisme og sosioøkonomiske årsaker.