Forskjellsbehandling og diskriminering

Motreaksjoner

Høy innvandring påvirker både samhold, tillit og statsfinanser. Det er ikke en innbilt frykt. Lar noen seg overraske av motreaksjoner?

Sylvia Listhaug (FrP):»Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet.»

Den var upresis. Hva med denne? Ap mener innvandrernes rettigheter er viktigere enn velferdsstatens eksistens.

Sylo Taraku (rådgiver i Agenda) skriver følgende i Aftenposten idag: «Nasjonalistisk mobilisering kommer ofte som motreaksjon mot utviklingsprosesser som oppleves som opprivende og truende.» Bullseye!

Høy innvandring påvirker samhold og tillit i Norge. Det er ikke en innbilt frykt. Folk opplever den massive innvandringen som truende, og motreaksjonen har såvidt begynt.

Når det oppstår stor kulturell og verdimessig ulikhet mellom befolkningsgrupper, skjer det med lovmessighet at fellesskapsfølelsen forvitrer. Vi opplever «desintegrering» mellom identitetsgrupper som på sikt vil true velferdsstaten – derfor er nasjonalismen på fremmarsj.

Sannheten må sies. Høy innvandring svekker tilliten til velferdsmodellen når store minoritetsgrupper blir passive mottakere av velferdsgoder de aldri har gjort seg fortjent til. Det kan virke som at flere innvandrere i Norge ikke bryr seg nevneverdig om vertslandets fremtid, men som ser sitt snitt i å melke kua så lenge det lar seg gjøre.

En homogen befolkning som tenker likt er faktisk en forutsetning for en bærekraftig og raus velferdsstat med høy omfordeling, materiell trygghet og verdens beste velferdsgoder som i Norge. Den er alvorlig truet.

Det er ikke vanskelig å få øye på at det er en sammenheng mellom underskuddet i statsfinansene på rundt 230 milliarder kroner og innvandringen. Norge kan rett og slett ikke fortsette å ta inn et stort antall mennesker som ikke har samme grunnsosialisering som nordmenn flest, for så å gi dem alle rettigheter på et sølvfat. Det går bare ikke i lengden.

Når majoritetsbefolkningen ser at innvandrere får tildelt enorme ressurser uten de først å må bidra til spleiselaget, bidrar det til å svekke tilliten til hele systemet. Det grovt urettferdig.

Innvandringen framover vil være dominert av folk som betaler vesentlig mindre i skatt enn det de mottar av skattefinansiert velferd, enten det er skole, utdanning, pleie og omsorg eller kontantytelser – fordi de har langt lavere yrkesdeltakelse sammenlignet med for eksempel svensker som kommer til Norge for å jobbe – som etter en tid reiser hjem igjen.

Somaliere reiser ikke hjem igjen for å bygge landet sitt. Innimellom drar de hjem på ferie, men hvorfor i alle dager skal de flytte hjem på permanent basis når de får alt tilgodesett (helt «gratis») i Norge?

Det er sannheten som folk ikke liker å snakke om. Da er du rasist. Men det har ingenting med rasisme å gjøre. Den innfødte befolkningen mister etterhvert lysten til å bidra solidarisk til fellesskapsløsninger, finansiere rause velferdsordninger, når «fremmedfolk» lever som snyltere midt blant oss.

Hvorfor i alle dager skal majoritetsbefolkningen måtte betale kost og losji for innvandrere med helt annet verdisett, som har en helt annen virkelighetsforståelse og levemåte, som kommer fra en totalt annerledes religiøs- og kulturell bakgrunn, som aldri har bidratt eller deltatt i verken arbeidsliv- og sivilsamfunnet i Norge?

Hvorfor må nordmenn bla opp flere hundre milliarder kroner? Det er jo helt vanvittig. Er våre politikere idioter?

Hvorfor tar ikke journalister tak i den dypt foruroligende utviklingen? Vi har etterhvert fått en rekke rapporter og statistikker som bekrefter at Norge har en sosialt og økonomisk alvorlig slagside.

Allikevel fortsetter våre politikere å sløse med norske skattebetaleres penger. Du skulle tro at når landet går med dundrende underskudd hvert år, hvis vi ser bort ifra petroleumsinntektene (som ikke varer evig), hadde innkalt til et ekstraordinært krisemøte for å ta tak i problemene. Neida, de som skal være såkalt ansvarlig bare fortsetter i samme gate. Hele 37,8 milliarder kroner skal Norge gi bort i bistand på toppen av flere hundre milliarder- kroners-innvandrings-sluket hvert år. På toppen av kransekaken kommer de sosiale problemene.

Jeg må stadig vekk klype meg i armen. Er det bare et mareritt alt sammen?