Arbeid og utdanning

Finnes ingen enkle grep

Høy innvandring vil gå ut over fordelingen og velferden. Det er slått fast i Norges offentlige utredning (NOU), men politikerne nekter å lytte.

Brochmann II-rapporten (NOU 2017:2 Integrasjon og tillit— Langsiktige konsekvenser av høy innvandring): «Utvalget vil påpeke at det ikke finnes noen enkle grep som setter Norge i stand til å ta imot et svært høyt antall flyktninger, uten at dette vil gå ut over fordeling eller velferd.»

Nemlig, men har politikerne tatt det til etterretning?

Brochmannrapporten slår fast at mange innvandrergrupper, også de fra land i Asia har gode levekår i Norge. Særlig i et internasjonalt perspektiv er den materielle levestandarden upåklagelig.

Se der ja, det er ikke så verst likevel å være «fattig innvandrer» i Norge, selv om godhetsapostlene påstår noe annet fra Stortingets talerstol. De som derimot blir fattigere i Norge er mange nordmenn, og det går spesielt hardt utover sliterne.

Brochmannutvalget skriver at flere innvandrere i Norge betyr at deres tilpasning i arbeidslivet blir svært viktig også for utviklingen i norsk økonomi og offentlige finanser.

Ja, ikke sant. Dere husker NAV-direktør Sigrun Vågengs bekymringsmelding om NAV-utgiftene som har passert 506 milliarder kroner i 2017 tidligere i år, eller ble det fort glemt?

Er det håp? Nei, det er ingen lys i tunnelen. Det har vist seg vanskelig å finne tilstrekkelig effektive og treffsikre arbeidsmarkedstiltak for å inkludere ikke-vestlige innvandrere med lave kvalifikasjoner i norsk arbeidsliv. Sysselsettingsgapet forplanter seg bare videre til etterkommere sammenlignet med den befolkningen uten innvandringsbakgrunn.

«Selv under høykonjunkturen på begynnelsen av 2000-tallet klarte man ikke å redusere sysselsettingsgapet mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen i vesentlig grad.»

Sysselsettingsstatistikk i Norge anno 2018 er ikke lystig lesning. Prosentandelen kvinner (25-66 år) som jobber fulltid, altså 30 timer eller mer i uken, har følgende som ti på bunn (4. kvartal 2017, kilde: FrP/SSB):

  • Syria: 5,6 %
  • Somalia: 11,2 %
  • Afganistan: 17,7 %
  • Eritrea: 18,3 %
  • Pakistan: 20,2 %
  • Irak: 23,8 %
  • Etiopia: 27,9 %
  • Marokko: 28,0
  • Tyrkia: 28,4 %
  • Kosovo: 34,3 %

Alle som følger litt med vet at det ikke ordner seg på sikt. Ikke i det hele tatt. Nå har myndighetene prøvd (og prøvd) med mer penger til aktivisering, kvalifisering og tilrettelegging. Satsing på mer såkalt «effektiv utdanning».

Yeah right! Bare sløs vekk nasjonalformuen til det norske folk, udugelige politikere. For lytt til Brochmann II-utvalget: Det finnes ingen enkle grep. Det riktige grepet er å stanse den ikke-bærekraftige innvandringen, men det blir for politisk komplisert. Noen kunne jo tro at våre politikere først og fremst tenkte på nasjonen Norges beste? Det skulle tatt seg ut!

Signer heller på FNs migrasjonsavtale, den såkalte Global Compact for Migration, dere.