Stadig flere svenske barnehager, førskoler og skoler varsler om at æreskultur og religiøs mobbing har befestet seg blant de aller yngste barna. Göteborgs-Postens (GP) granskning viser at foreldrenes æreskulturelle og religiøse krav ofte blir imøtekommet, hvilket gjør personalet til foreldrenes og miljøets forlengede arm i svenske institusjoner.
GP har snakket med rektorer ved åtte skoler i Göteborg, og flere av dem vil bare uttale seg anonymt fordi temaet oppfattes som «følsomt». Rektor ved Lövgärdeskolen, Marika Andersson, sier til GP at flere av de som jobber innen skolesystemet opplever at det har blitt sterkere religiøse uttrykk de siste årene.
Hijab: lutter frivillighet?
Lærere ender med å tvinge barn til å gå med hijab, dekke til enkelte barn når de skifter i garderoben, andre steder må jenter dusje alene og på en førskole tvinges personalet til å filme en jente slik at foreldrene kan se at hun ikke tar av seg hijaben. Du vet; den som fremstilles som helt frivillig å ha på seg og derfor bare er et tøystykke ethvert individ velger selv.
Andre eksempler:
- En jente vil ta av hijaben fordi hun skal leke frisør med andre barn. Personalet sier nei fordi foreldrene har sagt at jenta ikke får ta den av seg. Personalet føler det ubehagelig.
- Skoleansatte er usikre på hvordan de skal reagere når muslimske barn vil spise og drikke under ramadan, når foreldrene har sagt at barnet skal faste. Personalet slites mellom barnas og foreldrenes vilje.
- En jente på førskolen vil ikke ha på seg hijab, men foreldrene krever det. Personalet må tvinge hijaben på barnet, men opplever det som galt.
– Mange rives mellom sin yrkesprofesjonalitet og redsel for å bli stemplet som intolerant. En del mener at det er vanskelig å si imot de som har omsorgen for barnet og vet ikke hvordan de skal reagere når de blir stilt overfor sånne situasjoner, sier ekspert på æreskultur og æresrelatert vold og undertrykkelse Juno Blom.
Religiøs mobbing og utfrysning øker
For mens muslimske familier i Göteborgs forsteder vitner om hvordan de blir mobbet og utfryst av naboer for at de ikke er tilstrekkelig religiøse, får æreskulturelle normer og religion stadig bedre feste i svenske institusjoner, selv blant de aller yngste.
Nylig varslet en førskole utenfor Stockholm om at barn blir mobbet fordi de spiser svinekjøtt og for at voksne ikke bruker hijab eller annen tildekning: – Vi har religionsfrihet og forsøker å snakke om verdier. Men når små barn sier: «Henne skal du ikke leke med, for moren hennes har tatt av seg hijaben», da er det noe galt, sier rektor ved Vättnedal skole i Tynnered, Helena Kollberg.
– Det kan forekomme når barn krangler, men behøver ikke alltid dreie seg direkte om religion. Havner to jenter i krangel, kan den ene jenta gå til den andres bror og si: «Se her, søsteren din har for liten topp eller bruker sminke». Det finnes et kontrollsystem vi vet at kommer fra foreldrene, sier en rektor i Gôteborg, som har bedt om å bli anonymisert.
Feiringsverdig faste…?
– Når det er faste forekommer det at elever irettesetter dem som ikke faster. De sier: Dere skal ikke spise, for det er haram (forbudt). Det snakkes til og med blant elever om at det er haram å dusje og vise seg naken. I blant kan det til og med komme krav fra enkelte foreldre om at gutter og jenter skal atskilles, forteller rektor Andersson.
Noen foreldre truer læreren med å bytte skole eller gå til rektor om de ikke får det som de vil, fortsetter Andersson, men som regel blir de bemøtt på profesjonelt vis og da løser det seg, hevder hun.
Skolene sier ofte nei til foreldrenes krav. Et gjentagende eksempel er foreldre som krever at undervisningen skal ta pause slik at barna deres skal kunne be til visse tidspunkter.
Islams usunne forhold til kropp og kjønn
Andre imøtekommer foreldrenes krav så godt de kan. På en kommunal førskole i Göteborg holder lærerne opp håndklær som forheng for å dekke til muslimske barn i forbindelse med skifting før svømmeundervisning, da foreldene krever at de hverken får vise seg selv eller se andre barn nakne. En annen skole har innført kjønnssegregert svømmeundervisning på grunn av samme type krav.
Hvordan vil disse barna, og da særlig guttene, reagere på nakenhet eller mye bar hud i fremtiden, når de nå en gang lever i en kultur for hvem nakenhet/bar hud er helt naturlig, som for eksempel på badestrender?
På en annen skole får en muslimsk jente ikke dusje med samme kjønn, så skolen lar henne går tidligere fra gymtimene slik at hun får dusjet før de andre kommer. Andre steder har man innført, eller diskuterer innføring, av burkini til jenter som ikke får lov av foreldrene til å delta på obligatorisk svømmeundervisning. Og på en førskole har altså personalet gått med på å filme en jente over Facetime, slik at foreldrene kan kontrollere at hun ikke tar av seg hijaben i skoletiden.
Andre foreldre krever at barna deres ikke skal sitte ved siden av eller leke med motsatt kjønn. Ved Vättnedal skole har man så langt sagt nei til det.
Hvor går grensen?
Men de fleste skoleansatte GP har snakket med sier at det er vanskelig å vite hvor grensen går, og mener at skoleloven er altfor utydelig. Flere er også redde for at diskusjonen skal tolkes som et forsøk på å øke fremmedfiendelighet.
– Dette er kjempefølsomt, men et prinsipielt viktig spørsmål. Hvor langt skal skolen imøtekomme disse foreldrene og hvilke signaler sender det til barna når vi gjør det? For vi vil samtidig ikke ta del i å begrense og særbehandle disse barna på en negativ måte, sier en anonym rektor til GP.
Andre ser ikke spørsmålet som et problem i det hele tatt: det handler jo om å bygge bro mellom kulturer. – Vi har sett dette lenge i området og arbeidet med spørsmålet i mange år. Jeg synes vi løser dette bra og har et fint samarbeid med våre foreldre. Det handler om å skape broer mellom kulturer – ikke å forsterke et vi og dem, laller rektor Louise Eriksson ved Landamäreskolen i Biskopsgården.
Bygge bro mellom hva, egentlig?
Brobyggerarbeidet går åpenbart ikke smertefritt, for hvert år får det nasjonale kompetanseteamet mot æresvold mengder av spørsmål fra skoleansatte som er usikre på hvordan de skal reagere i ulike situasjoner. Det gjelder særlig dilemmaer som oppstår når foreldre og barn har ulik oppfatning, som når foreldre vil segregere svømmeundervisning eller forbyr barn å bli med på leirskole, enten med henvisning til religion eller andre ting.
Ifølge det svenske Skoleverket skal barn «sees som individer» og skolen plikter å «verne deres individuelle frihet og integritet». Som skoleansatt å påtvinge elever visse klesplagg eller religiøse normer er i henhold til Skoleverket ikke forenlig med hverken skolelov eller læreplan.
– Vi ser at mange svenske skoler skyver på grensene når de stilles innenfor slike dilemmaer. Man tenker at: går jeg ikke med på dette, så flytter foreldrene barnet et annet sted, sier Juno Blom til GP.