Innvandring

Konkursboet Sverige: Jimmie Åkesson blir den store seierherren?

Innvandringen knekker velferds-Sverige. Når Jimmie Akesson påpeker dette faktum i Riksdagen, får han beskjed av statsministeren om å "google humanisme", mens Centerpartiets leder ber Åkesson "google rasisme". Samtidig sitter tusener på tusener eldre svensker på sykehjem med ansatte rundt seg som ikke snakker svensk, mens politikerne sørger for nye sykehjem til innvandrere der de kan føle seg hjemme. Og dette tror de bare kan fortsette?

Stefan Löfven har gitt beskjed: Han er lei av å debattere innvandring og asyl, og har nok det skandaløse afghanervedtaket i tankene: 9.000 id-løse menn (99,4 prosent er menn) med avslag på asylsøknaden får likevel bli i Sverige etter at Centerpartiet støttet Regjeringen i det.

Og det vil koste en allerede svært kostnadskrevende innvandring- og integreringspolitikk, av Åkesson anslått til 50 milliarder kroner i året (tallet er nok langt høyere, dette skal være de direkte identifiserbare utgiftene). Åkesson tok Löfven på ordet: Löfven vil nemlig heller debattere velferden (sic).

Velferd og innvandring

Dette ble lett match for Åkesson. Selvsagt vil han debattere velferden, for den henger åpenbart sammen med innvandringen og kostnadene for mislykkede integreringsprosjekt.

– Jeg har ingenting imot å snakke om velferden. Man kan nemlig ikke skille velferden fra innvandringen. Vi har hatt en befolkningsøkning på en million siste ti årene, og dette henger selvsagt sammen med hvordan velferden utvikler seg. Man kan ikke legge 50 milliarder på bordet hvert år til innvandring og integrering, og samtidig innbille seg at dette ikke påvirker muligheten vår til å opprettholde og utvikle velferden. Man kan ikke gi amnesti til 9.000 afghanske menn som ikke har beskyttelsesbehov i Sverige, og samtidig innbille seg at det ikke påvirker velferden. Det påvirker velferden. Dette er selve grunnen til at denne regjeringen, som har regjert i fire år med høykonjunktur, har kapitalt mislykkes. Man har ikke utviklet velferden, tvert om, sa Åkesson.

Åkesson peker på at helsekøene vokser og at det dør folk mens de venter på behandling. Helsetilbudene er blitt mindre tilgjengelige, særlige i grisgrente deler av landet. – Vi har gigantiske hull i velferdssamfunnet vårt, fortsetter han, og tross det har Lövfens regjering valgt å legge enorme summer til asylinnvandring og meningsløse og virkningsløse integreringsprosjekt.

Humanisme

Dette kunne naturlig nok ikke Löfven argumentere imot, i alle fall ikke med fakta og anstendighet. Han ba derfor Åkesson «google humanisme», som om ikke innvandrere i Sverige også kunne trenge velferdstjenester. Som om det er humanisme å rasere det som var en velfungerende velferdsstat.

For velferdstjenester trenger også eldre innvandrere, og i Stockholm øker antall tilpassede eldreboliger til eldre innvandrere. I slike boliger føler de seg «trygge i blant annet språket og matkulturen», sies det. Og på slike hjem snakker personalet både de eldres førstespråk og svensk.

 – Språket, maten, miljön och kulturen. Det är det som uppskattas, säger Soheila Soltani, verksamhetschef på Persikan i Stockholm.

Varför då tror du?

– Man kan göra sig förstådd och man kan förstå. Man kan äta sin egen mat som man har varit van vid. Man kan tala om sina behov, säger hon.

Nedskjæringer

Så blar vi opp en fersk svensk rapport som forteller følgende om forholdene for eldre svensker på tilsvarende hjem: For svenskene går det i motsatt retning. Knapt halvparten av de ansatte har tilfredsstillende kunnskaper i svensk i en del av Sveriges kommuner, viser en undersøkelse. Löfvens nedskjæringer og lavere lønninger har ført til at det er vanskelig å rekruttere personell.

Har man en valgmulighet, tar man gjerne en annen jobb. Og det er her ukvalifisert utenlandsk arbeidskraft kommer inn, arbeidskraft som kanskje ikke har mer enn et par års skolegang fra hjemlandet. De stilles gjerne over et ultimatum: enten tar du jobben, eller du mister offentlige bidrag.

Mange av disse ansatte er umotiverte, noe som selvsagt går utover hvordan man løser oppgavene. Dessuten fører dette til vanskelig kommunikasjon med de eldre, som skaper mistrivsel og fremmedgjøring blant dem som bygde landet, men som også skaper livsfarlige situasjoner.

Man har altså lagt til side tidligere språkkrav for ansatte i en rekke kommuner, og det er i disse kommunene rundt halvparten ikke har tilfredsstillende språkkunnskap. Det er således rapportert fra faglig hold om følgende:

…äldre personer utsatts för livsfara till följd av språkförbistring hos omsorgs- och hemtjänstpersonal, antingen i kommunikation med brukarna eller genom att de inte förstått sina arbetsuppgifter, inte kunnat läsa instruktioner, inte förstått muntliga anvisningar från chefer, inte förstått vilken telefon som är larmtelefon och vilken som är för andra samtal osv. (…). Bland annat har det förekommit att personal inte har vågat ringa 112 när en brukare är sjuk därför att de inte kunnat kommunicera med larmpersonalen.

Äldre kvinna tvångsavkläddes av och lyftes in i duschen
Antfolk berättar också om en en kvinna som fick besök av en utländsk man i hemtjänsten som handgripligen började klä av henne och lyfte in henne i badrummet. Det enda han kunde säga på  svenska var ”duscha”. Antfolk kallar det för ”ett otroligt övergrepp mot en människa”.

Sykefravær

Rapporten viser også at dette er økende problem. I tillegg øker sykefraværet blant ansatte i eldreomsorgen, noe som i stor grad tilskrives tung arbeidsbelastning og underbemanning. Og underbemanningen ligger an til å øke dramatisk de kommende årene viser en beregning. Sverige trenger 67.000 flere ansatte i eldreomsorgen frem til 2026. Dette er antallet nye hender som trengs. I anslaget har man ikke tatt inn alle de som når pensjonsalder eller som bytter jobb, altså er anslaget altfor lavt.

På ett demensboende i Sundsvall med 13 skröpliga åldringar som inte kan ta hand om sig själva finns bara två anställda. Det kan jämföras med ett HVB-hem för unga och friska så kallade ensamkommande flyktingbarn där det oftast finns lika många anställda som migranter.

En undersköterska på ett äldreboende i Sundsvall berättar för Kommunalarbetaren om stora problem med vikarier som inte klarar av att svara i telefon, skriva rapporter och sköta administrativa arbetsuppgifter.

En anonym ansatt og ombud på arbeidsplassen sin, sier at hun er redd represalier hvis hun åpent omtaler problem på arbeidsplassen relatert til innvandringen.

Att diskutera problemen är viktigt, menar hon – det är när man inte gör det som det skapas grogrund för rasism.

Rasisme

Ja, da kan vi ta en tur tilbake til Riksdagen, der Annie Lööf, leder av Centerpartiet og den som ga 9.000 afghanske menn grønt lys, også følte seg kallet til å si noen Pauli ord til Åkesson. Hun mener Åkesson bør «google rasisme«.

Tja, hva med eldrehjem for arabere, for kurdere, for persere, der de kjenner seg hjemme språklig og kulturelt? Er de rasister? Hva med at eldre og syke svensker stiller langt bak i køen etter nyinnvandrede menn fra tredjeverden? Rasisme mot svensker – dertil dem som har bygd landet? Er det antirasisme å ødelegge en velferdsstat?

Löfven og Lööf er selvsagt gårdsdagens politikere, eller forrige århundrets politikere. Og jeg mistenker at de vet det selv, for de ser selvsagt tallene på bakrommene: budsjettene drukner i innvandrigens kjølvann. Men de har selv malt seg inn i et hjørne gjennom sine hinsige uttalelser og prioriteringer gjennom årene.

Og så sier da også innvandringsforsker, Joakim Ruist ved Gøteborgs universitet nettopp det: kostnadene grunnet innvandringen er enorme, og Ruist tror Åkessons SD kan få opp mot 35 prosent ved nasjonalvalget i september. Det er kanskje voldsomt, men uttalt høyt.