Politikk

Fiendebilder

Eivind Trædal (MDG) kommer med oppskriften på et enda verre offentlig ordskifte.

Eivind Trædal er en norsk politiker som siden kommunevalget i 2015 har sittet i Oslo bystyre for Miljøpartiet de Grønne (MDG), og han er også politisk rådgiver på Stortinget.

I Dagbladet 20. juni skriver han følgende (mine uthev.):

«Sylvi Listhaugs viktigste ‘vinnerformel’ er å mane frem fiendebilder og fyre opp under mistro og frykt mot utsatte grupper. Det er ekstremt farlig form for politikk, og den må slås hardt ned på.»

«Listhaug har hele tida vært en av våre mest skamløse og konsekvent løgnaktige politikere, som har gitt fra seg ethvert håp om gjennomslag til fordel for agitasjon og polarisering i mediene.»

Hva skal du si til slik aggressivitet fra en politiker som sitter i Oslo bystyre? Er det sømmelig oppførsel?

Vi kan trygt slå fast at Trædal møter seg selv i døra når det kommer til å mane frem fiendebilder og polarisere innvandringsdebatten.

Hva skyldes det mon tro? Hvordan står det egentlig til med Trædals selvinnsikt? Vel, nå vil ikke den som selv mangler selvinnsikt, være den første til å etterlyse den hos seg selv. Men andre ser kanskje noe MDG-politiker Trædal selv ikke ser: For ofte er det mennesker som i fullt alvor hevder å ha den skarpeste selvinnsikten som har den svakeste selvrefleksjonen.

Et ordtak sier: «Hvis vi kunne se oss selv slik andre ser oss, ville vi forsvinne på stedet.» (Emile M. Cioran)

Det tror jeg på, i hver fall i Trædals case. Han kan umulig se seg selv, for da hadde han besinnet seg og ikke oppført seg som en løs kanon på dekk som slynger ut grove karakteristikker uten grundig dokumentasjon.

Mennesker som innbiller seg eller tror at de er så tolerante, men som samtidig peker ut sine meningsmotstandere over en lav sko som trangsynte og intolerante, er ganske avslørende.

I Trædals innvandringsliberale forestillingsverden er han selv den hvite ridderen som kjemper mot Listhaug som «fyrer opp under mistro og frykt».

Går du rundt og innbiller deg at du er et bedre menneske enn dine meningsmotstandere, mangler du en god porsjon ydmykhet. Trædal ser det tydeligvis som sin plikt til «å slå hardt ned på» dem han ikke liker trynet på. Målet helliger middelet, men hva mener egentlig han vi må gjøre med den «skamløse» og «konsekvent løgnaktige» tøsen fra Ørskog på Sunnmøre, som bedriver «agitasjon og polarisering» som visstnok er «ekstrem farlig form for politikk»! Er det på denne måten Trædal mener at det offentlige ordskiftet holder seg på et anstendig nivå?

Vi snakker om en ganske autoritær og aggressiv MDG-politiker som partiets ledelse burde ta tak i. Men slik blir det vel når unger leker politikk?

(Forsidebilde er utsnitt fra Aust-Agder MDG)