Aftonbladet har gransket tilstandene i det svenske helsesystemet, og forteller om store problemer. Helsepersonell kneler, antall vikarer øker og pasientene blir skadelidende. Mange må vente alt for lenge på nødvendige operasjoner.
Store deler av den svenske befolkningen later til å være i stand til å legge sammen to og to, så ganske mange kom i skade for å tenke at å ta i mot 276.000 nye asylsøkere på tre år – familiegjenforening kommer i tillegg, så antallet nyankomne er langt høyere – kan ha hatt en viss effekt.
«Det stämmer inte, det är inte sant!»
Det tok sosialminister Annika Strandhäll ille opp, for det var slett ikke sant. Det er nemlig det økende antallet eldre som presser det svenske helsevesenet til bristepunktet.
Många läsare som hört av sig till Aftonbladet med anledning av ”Vårdlarmet” menar att vårdens problem beror på det svenska flyktingmottagandet under de senaste åren. Men det slår Annika Strandhäll helt ifrån sig.
– Det stämmer inte, det är inte sant! Vi har under den här mandatperioden ökat resurserna till sjukvården så den har 13 miljarder mer till sitt förfogande nu än när vi tog över 2014, säger hon.
Skal si den svenske regjeringen har orden på sysakene!
Det er bare litt over et år siden statsråd for arbeidsmarked og integrering, Ylva Johansson, tabbet seg ut for en hel verden ved å påstå at voldtekt og seksuell trakassering i Sverige gikk ned og ned og ned. Og vel, for å si det på godt svensk: Det stämmer inte, det är inte sant! Brottsförebyggande rådets (BRÅ) Nasjonale Trygghetsundersøkelse viste tvert i mot at antallet seksualforbrytelser har økt kraftig i Sverige på bare to små år.
Eller som denne superdupernyheten som fikk samtlige innvandringsliberale og asylaktivister til å juble:
Tjener over en halv milliard på innvandringen. Sandviken tjener over 500 millioner kroner på de utenlandsfødte personene som bor i kommunen, proklamerte den svenske avisens Dagens Nyheter i 2014.
I juni 2017 kom fasit: Sandviken ligger på andreplass over svenske kommuner som går med solid underskudd, med minus 52 millioner svenske kroner.
Å nei og nei, så overrasket vi er
Det er imidlertid ikke bare helsevesenet de eldre belaster inntil bristepunktet. De belaster nemlig boligetaten, skoler, tannhelsetjenesten og sosialtjenesten. Eller hvordan det nå var alt sammen.
For etter at regjeringen begynte å utplassere asylsøkere og familiegjenforente rundt omkring i landets kommuner, oppdaget man plutselig at det medførte et visst press på kommunenes evne til å opprettholde og drifte velferdstjenestene sine. Länsstyrelsen i Blekinge fikk således i oppdrag av regjeringen å ta en titt på hvordan nyankomne asylsøkere og innvandrere har påvirket tilstanden.
Og gjett hva? Den har påvirket en hel del.
I rapporten heter det følgelig at man har store vansker på mange områder på grunn av den økte befolkningstilveksten. Man skulle jo ellers tippe at den ikke besto av gamle etniske svensker, ettersom det er nærliggende å tro at de fleste av dem befant seg i Sverige fra før.
Problemområdene omfatter boliger, som bare det å overhode finne innkvartering til alle som ankommer er et problem. Det er også store problemer i skolen – merkelig, ettersom eldre vel ikke går der – både når det gjelder å finne nok lokaler og nok lærere. Den kommunale tannhelsetjenesten sliter, for de har fått enormt mange flere pasienter å behandle. Det samme gjelder kommunale rehabiliteringstjenester, da det nå kommer inn pasienter med skader man «tradisjonelt ikke er vant til å håndtere», som f.eks. krigsskader og skader etter grantsplinter. Dette er nok noe svenske pensjonister vanligvis pådro seg på sydenferie, og siden de ikke har råd til det lenger, har det vel blitt færre av dem i årenes løp.
Sosialtjenesten har også fått omfattende vanskeligheter. Dette gjelder særlig i forbindelse med såkalte enslige, mindreårige asylsøkere, hvis psykiske helse er dårlig og narkotikaproblemer store. Men det er selvfølgelig mulig at Länsstyrelsen bare roter her, og forveksler angivelig mindreårige asylsøkere med pensjonister som røyker for mye gress på fritiden.
Mellom oss sagt, sånn i all hemmelighet
Som et veltilpasset individ, har yours truly en gang i tiden vært solid plassert i folden. Jeg trodde genuint på innvandringsliberales og multikulturalistenes reklame. Over tid ble det dessverre litt for mange personlige observasjoner. Og i overkant for mange avisnotiser som gjorde det stadig vanskeligere å tro på det offentlige Norges og de kaklende klassers skåltaler. Du vet; de avisnotisene som hele tiden er blitt publisert, men aldri satt i sammenheng eller aldri oppsummert og kommentert på lederplass i hovedstrømsmediene.
Ingen av avisnotisene tydet på at innvandringsliberalerne hadde rett i det de påsto.
Så etterhvert snek – høyst ufrivillig – skepsisen til den offisielle fortellingen om asylinnvandringen seg inn. Man begynte å lese noe så kjedelig som rapporter og statistikker. Og resultatet ble uvegerlig en viss mistro: hvis massiv asylinnvandring fra den tredje verden var så innmari bra for land og folk som det ble påstått, hvorfor mente man da at det var nødvendig å lyve om det? Å fremstille det som økonomisk lønnsomt, utelukkende kulturelt berikende eller som en åpenbar styrking av fellesskapet? Eller, i det minste, som helt uproblematisk?
I dag vet de fleste svaret: de ihuga invandringsliberalernes og de elleville multikulturalistenes optimistiske, men grunnløse påstandene var nettopp det: grunnløse. Men de innvandringsliberale greier tydeligvis ikke å innrømme egne feilvurderinger og de greier ikke å innrømme dagens realiteter fordi det betyr at de selv må endre verdensanskuelse. Og det vil de ikke. Så de fortsetter å hevde ting som snart alle andre vet at ikke stemmer. Og likevel føler de, og deres medspillere i media, at vi andre fortsatt bør ha tillit til dem.
Ja, det blir i så fall en kald dag.
Livet i Pravdaland
De gode nyhetene er at regjeringen har fikset problemene, for de har gitt hele 13 milliarder med til helsevesenet enn den forrige regjeringen gjorde – bare for å ta vare på alle de eldre. De dårlige er at politikere som sosialminister Strandhäll fortsetter å lyve selv når virkeligheten trenger seg på.
Hvor forstokket må man egentlig være for ikke å begripe at en befolkningsvekst på langt over 300.000 mennesker på under tre år medfører enormt press på hele samfunnsmaskineriet? Og attpåtil offisielt benekte det?
Ikke godt å si, gitt. Men likevel later den politiske, kulturelle og mediale eliten som om de er bekymret for en økende mistillit til og forakt for politikere og øvrige samfunnsinstitusjoner, som de hevder at skyldes såkalte høyrepopulister.
Det har vi ikke noen tro på, så vi tar sjansen på å kaste ut en brannfakkel i debatten: Kanskje mistilliten heller skyldes politikere og øvrige innvandringsliberale som lyver åpenlyst og stadig oftere blir grepet i det?