Integrering og integreringspolitikk

Norsk på vranga

Siv Jensens åpningstale til landsmøtet om "norsk i hjertet" har fått mange til å gå i vranglås - utelukkende som følge av egen vrangvilje. For hva sa egentlig Jensen?

Under finansminister Siv Jensens åpningstale til Frps landsmøte, kom hun i skade for å bruke en forholdsvis vanlig frase. Det har vakt et visst mishag i den norske andedammen.

Skjermbilde fra Facebook.

I den flerkulturelle avisen Utrop er for eksempel en skuespiller og samfunnsdebattant Sven Henriksen blitt skvetten, mens MDG-politiker og rådgiver i Antirasistisk senter (ARS), Shoaib Sultan, har rotet frem et avisutklipp fra 1941 – nittenførtien – hvor en eller annen har skrevet følgende:

«Nå skal vi tenke litt mer på å være norske. Ikke med flagg og vimpler, men norske i hjertet. Og vi skal passe på at jøder og annet mindreverdig rask ikke får innpass …»

Er vel greit om finansministeren vår ikke går opp enkelte fastlagte ruter tenker jeg …

Sultan legger til at Jensen «kanskje ikke var klar over» norske i hjertet-frasens «småekle forhistorie». Selv tror jeg han tar feil her, for er det noe jeg føler meg sikker på, så er det at Siv Jensen googlet seg frem til 1941-utgaven av Nordlands avis, og tenkte noe i likhet med dette: «Eureka, hvilket lykketreff! Endelig noe som er skrevet av en vaskeekte nazist og antisemitt! Akkurat det jeg trengte til talen min! For en heldiggris jeg er!»

I gledesrusen må hun ha glemt å ta høyde for at ARS’ eminente detektiver ville avsløre henne. Og legge det ut på Facebook, hvor leder i ARS Rune Berglund Steen og hans proselytter jubler over nazi-avsløringen så det er en fryd å se.

Over til TV 2, hvor student Angelika Jane Bjørnstad (26) skriver om hvor redd hun ble av Jensens tale:

For første gang på en veldig god stund begynte jeg å tvile på om jeg virkelig var norsk eller ei.

«De er kanskje norske på papiret, men de er ikke det i hjertet,» var noe av det Siv Jensen under sin tale til Frps landsmøte fredag.

Jeg kjenner at jeg er redd for å gå ute i gata uten den hvite kjæresten min eller de hvite vennene mine for å vise til at jeg faktisk er norsk.

Jeg er så redd for at min mor som har en gebrokkent norsk aksent ikke blir tatt på alvor fordi at hun ikke høres «norsk nok» ut.

Jeg er så redd for at jeg kommer til å måtte jobbe hardt for å bevise at jeg er norsk resten av livet.

Jeg skal nok jobbe så hardt jeg kan for å vise at jeg er norsk.

Ikke bare for meg, men for alle innvandrere.

Det fremgår ikke av artikkelen hva Bjørnstad studerer, men vi kan nok uten videre gå ut fra at det ikke er tekstanalyse/forståelse.

Så norsk i hjertet at koranskole i utlandet er løsningen

Men hva vet vel jeg? Bortsett fra Sultan, som jeg både kjenner og liker, vet jeg ikke stort om de to andre. Så da må man jo nesten spørre:

Har Henriksen og Bjørnstad personlig sendt – eller tenkt til å sende – barna sine til koranskoler fordi de har blitt «for norske»?

Ikke? Nei vel, da snakket altså Siv Jensen ikke om dere. Og ikke om innvandrere som sådan heller. Hun snakket nemlig om personer som inngår i denne avgrensede gruppen.

Og vel; hvor norsk er du – i hjertet eller hvor du nå føler at den norske tilhørigheten din sitter – hvis det faktisk er et problem for deg at barnet ditt har blitt «for norsk» og du derfor sender han/hun ut av landet for å plukke, eller aller helst slå, norskheten ut av ham/henne?

Ikke i det hele tatt. Og det er nok den samme gruppen fullstendig enig i, for hvis de oppfattet seg selv som norske, ville de naturligvis ikke sett på det som et problem at barna deres er/var det.

Helt ordrett sa Siv Jensen dette:

– Innvandrere som ønsker å bo i Norge, skal respektere norske verdier og regler. De må lære seg norsk slik at de kan få en jobb og en fremtid. Det er det mange innvandrere som gjør. Men dessverre gjelder det ikke alle. Det finnes eksempler på mennesker som fnyser av våre verdier om ytringsfrihet og likestilling, og kriminelle gjenger og ungdommer som er i direkte opposisjon mot norske verdier, lover og regler, sa Jensen, og la til:

– Det finnes foreldre som sender sine barn ut av landet på koranskoler fordi de har blitt «for norske», og personer som mener koranen står over norsk lov. De er kanskje norske på papiret – men de er det ikke i hjertet!

«Alle» innvandrere

I verste fall kan vi inkludere tre grupper til som Jensen mener at ikke er norske i hjertet her. Så hva kommuniserer Henriksen, Bjørnstad og Sultan, egentlig? Fnyser de selv eller tror de at alle innvandrere fnyser av likestilling og ytringsfrihet? Er de selv eller tror de at alle innvandrere er kriminelle? Mener de selv eller tror at alle innvandrere mener at koranen står over norsk lov?

Det er i så fall en bemerkelsesverdig holdning å innta, men det kan de jo knapt klandre Jensen for.

Dette lille intermezzoet er nettopp lite – selv om TV 2 oppfatter det som svære saker og kjører Bjørnstads vrangvilje frem som hovedoppslag – men det er likevel meget betegnende for det norske debattklimaet på særlig innvandrings- og islamfeltet. Det blir hardere og mer polarisert for hver dag som går, hvilket det nødvendigvis må bli når folk bevisst velger å misforstå og forvrenge det meningsmotstandere sier til det ugjenkjennelige.

Et nokså typisk trekk ved å være norsk er ellers at man forstår skriftlig og muntlig norsk, så hva med å prøve å gi uttrykk for det en gang i blant hvis man altså er så redd for ikke å bli oppfattet som norsk som man hevder?