Innvandring

Ikke råd til sukker i kaffen til de gamle

Svenske eldre får ikke sukker i kaffen - uten å måtte betale ekstra for det. Regjeringen oppjusterer nå statsbudsjettet for neste halvår: 360 millioner plusses på til de eldre, mens utlendingsmyndigheten får 5 milliarder kroner ekstra - bare til gruppen enslige mindreårige asylsøkere. Vi ser altså hvem som prioriteres i Folkhemmet. Skammelig er nok ikke en for drøy beskrivelse av tilstanden i Folkhemmet.

Det begynner å gå opp for både den ene og andre nå at masseinnvandring, dertil ofte av folk uten kvalifikasjoner til å komme seg inn på det svenske arbeidsmarkedet, er en uhyre dyr affære. Og da må det prioriteres. De eldre er ikke kjent for å verken true, klage eller ty til vold. De er med andre ord lette å overkjøre.

Og overkjøres gjør de, kan Den korte avis fortelle. Sosialdemokraternas Anette Nerlie, møter nå egen virkelighet, den virkeligheten politisk ledelse i Sverige bevisst la opp til. Dertil nektet de totalt å ta innover seg realistisk kritikk om konsekvenser som ville måtte komme økonomisk. Nerlie sier hun er målløs, og utbryter følgende om «sukker-nei» i kaffen:

“Min far betaler 5.600 kroner om måneden for mat, og så kan han ikke få sukker i kaffen. Jeg ble målløs da jeg hørte det. Det er en skam.”

Vel, mange av oss i Norge blir overhodet ikke målløse. Vi har da fulgt med det «svenske imnvandringsdramaet» som for alle burde vært en lenge varslet katastrofe.

Snur ryggen til de eldre

Regjeringen legger frem nytt halvårsbudsjett nå, og ifølge flere medier skal 1,5 milliarder styrke velferden. Men vent litt: 350 millioner skal gå til «styrket trygghet» for eldre, mens ytterligere 4,9 milliarder kroner legges inn i budsjettet. Hvem går det til? Dette er statens gjeld til kommunene som har hatt enslige mindreårige asylsøkere bosatt.

Men å bosette eldre, se det er en annen skål. Kommunene er nemlig pålagt at staten å bosette asylanter med opphold. Men de er ikke pålagt å bosette eldre.

Derfor ser vi nå at flere og flere eldre blir uteliggere, mange av dem i utgangspunktet helt vanlige mennesker. De har ikke råd til å leie bolig (minstepensjonen er 6 500 kr måneden). Dessuten er det boligmangel ikke bare i Sveriges storbyer, men i alle landets kommuner.

De sover på nattåpne hamburgerrestauranter, på tog og busser. De ranes stadig vekk for mobiler og kontanter. Raneren vet hvilken dag som er «lønningsdagen», den 20. hver måned. 

De aller fleste av dem har arbeidet et helt liv. Like fullt er det ikke mer enn eksempelvis en skilsmisse som skal til for at den ene parten ender i denne ulykkelige tilstanden. Eller det kan handle om betalingsvansker, eller at man ikke har bo-referanse.

En av dem er Martin. Han bruker tog og buss om nettene for å ha et sted innendørs å ta seg høneblunder.

Martin, tidligere elektriker, er en av dem som reiser hele natten på buss og tog for å slippe kulden og få seg avbrutte høneblunder. Skjermdump SVT-reportasje.

Som den unge kvinnelige reporteren fra SVT konstaterer: Hvem som helst kan ende sine siste dager som uteligger i Sverige nå.

Siden 2011 har det blitt registrert ytterligere 350 pensjonister over 65 år som er uteliggere. Det totale antallet skal være 1 850 personer. I Stockholm økte antallet eldre uteliggere med 35 prosent mellom 2015 og 2016. Som en av kvinnene i innslaget sier det: En syrer på 22 år som kom under migrasjonskrisen tildeles en toroms leilighet midt i Stockholm.

-Hva med å ta vare på dem som allerede er borgere av Sverige? spør en eldre kvinne og uteligger.

Presses i boligkøene

Minstepensjonister presses ut av boliger, ofte til fordel for nyankomne. På markedet er det stort sett kun dyre boliger som minstepensjonistene ikke har råd til. Dette har Den korte avis skrevet om her og her.

Hele 350 000 pensjonister i Sverige lever under EUs fattigdomsgrense. Nesten hver femte pensjonist risikere å falle inn i denne kategorien. Rundt en million svenske pensjonister «pendler» rundt fattigdomsgrensen. 

Sverige ligger over snittet i EU, og «troner» på toppen over andelen fattige pensjonister i Norden. Og hvordan tror man tallene ser ut i 2020? 2030?