Islam

«Gangster islam» i kamp mot politiet i Oslo?

Oslopolitiet sier at de møter en økende aggresjon fra unge som har dannet gjenger. Kanskje politikerne skulle ta signalet med en gang og vedkjenne at i denne voldens midte befinner etter all sannsynlighet islam seg, "ganster islam"?

Når unge på 15 år går løs på politiet fysisk, eventuelt også læreren sin, er en enorm barrière brutt. En grunnpilar i samfunnet vårt avvises fullstendig; respekt for klassiske autoriteter.

Det var dette som skjedde natt til 3. april. Unge i Oslo sentrum gikk fysisk løs på politiet:

Politiet fikk melding like før klokka 1 om at det sto ungdommer utenfor kjøpesenteret Byporten i Oslo sentrum, og at det virket som det brygget opp til slagsmål internt i gjengen, opplyser operasjonsleder Tor Jøkling i Oslo-politiet.

– Vi sendte flere patruljer dit, og når de kom fram så eskalerte det. Ungdommene gikk fysisk til angrep på våre tjenestepersoner og slo våre mannskaper, sier operasjonsleder Jøkling.

Politiet forteller om 10 unge, de fleste i alderen 15 år. Seks av dem klarte å stikke. Hva venter de fire som politiet klarte å fakke?

– Vi jobber med å kontakte foreldre og foresatte sånn at de kan hente sine ungdommer. Det blir også skrevet barnevernsmeldinger på grunn av alderen på de involverte, sier Jøkling.

Jøkling forteller videre dette:

– Dessverre så har vi sett den siste tiden at det er en økende aggresjon, og at terskelen for å gå til angrep på politiets mannskap og biler har sunket. Vi synes å merke en mer aggressiv holdning mot politiet, og det gjelder flere steder i byen, sier Jøkling.

Den islamske stammekulturen

Vi får ikke vite i hovedstrømsmediene hvem disse unge voldselementene er.  Men å gjette seg frem til riktig svar, er nok ganske enkelt. De unge – guttene – er ikke barn av Smiths venner, buddhister fra Burma, eller kristne fra Afrika. Det er overhengende sannsynlig at de unge speiler det vi ser i hele Vest-Europa: De tilhører den islamske stammekulturen.

Dette er en kultur som ikke evner å bygge stabile nasjoner. Guttene som nå er i kamp mot politiet, vektlegger etter all sannsynlighet ikke det norske fellesskapet, ei heller det pakistanske eller somaliske fellesskapet. De tilhører det muslimske fellesskapet, ummaen. Også omtalt som «gangster islam». De ser seg selv som en del av «team islam», som det også kalles. Man er ikke særlig religiøs, med identiteten blir til gruppen, til «team islam» mot resten av røkla, altså det frie samfunnet.

Det interessante er også fellestrekkene mellom jihadister og gjenger. Fellestrekkets midte er forherligelse av vold.

  1. Begge gruppene dyrker undergravende holdninger mot de europeiske samfunnene.
  2. Begge gruppene identifiserer seg først og fremst som muslimer. Identiteten er altså ikke knyttet til en nasjonalstat, verken den de eller foreldrene/besteforeldrene er født i.
  3. Begge ytrer offentlig hat mot jøder.
  4. Begge forherliger vold.
  5. Begge avviser nasjonalstatens verdslige styresett.

I tillegg ser vi at gjengene driver med narkotika-dealing, de intimiderer europeere i det offentlige rommet, og de raner, igjen typisk europeere. Gjengene har ikke nødvendigvis en klar ideologisk plattform, men resultatet av virksomheten er det samme som resultatet av islamistenes virksomhet: Omgivelsene undergraves.

«Brødrene»

De unge ville ikke drømme om å kritisere islam eller sine egne, nær sagt uansett handlingers voldelige karakter eller uakseptable uttalelser. Bildet er det samme i hele Vest-Europa. Det er en mental bonding man kan observere. Man står sammen som «brødre».

En annen underkommunisert konsekvens av gangster islam (kombinert med jihadisme), er at belastningen på politi og rettsvesen blir så stor at lov og orden svekkes. Det skjer i Sverige, i Danmark, i Tyskland, i Nederland, i Belgia. Og nå observeres dette også i Norge. De «unge» har ikke respekt for staten, derfor ei heller politiet.

Politikere og myndigheter har kraftig undervurdert hvor farlig gangster-islam er for verdslige samfunn. Omgivelsene undergraves av volden og mentaliteten, og det går raskt. Det vil ta tiår på tiår å få kontroll over forholdene – om politisk ledelse tar grep i dag.

Hvor er Norge om, la oss si, 5-10 år?