I en rapport fra Kompetanseteamet via Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) fremgår det at 62 barn (107 personer totalt) er sendt på såkalte gjenoppdragelsesopphold i foreldrenes hjemland. Her blir de utsatt for sterk sosial kontroll, vold, trusler og tvangsekteskap, sier Layal Ayoub i organisasjonen NOK til NRK.
Enkelte foreldre er redde for at jenter skal miste jomfrudommen og/eller skal gifte seg med en som ikke er fra deres eget hjemland. Jentene blir dessverre stemplet i miljøet som horer, forklarer Ayoub.
Det er jo en riktig sjarmerende holdning til befolkningen i landet som har tatt dem i mot og i stor grad finansierer livsoppholdet deres.
Ber politikerne rydde opp
Ayoub er bekymret for utviklingen, men ikke overrasket:
Ayoub vil ha klare regler fra politikerne og temaet som pensum på skolen:
– Dette er noe politikerne må rydde opp i. Vi må ha klare regler og få sosial kontroll som tema inn i skolesystemet som obligatorisk fag. Om du ikke er utsatt selv, så kjenner du 100 prosent sikkert noen som er det.
Som kjent er det svært vanskelig for norske myndigheter å hjelpe barna når de først har blitt sendt ut av landet. Ifølge direktør Mari Trommald i Bufdir er det derfor av aller største viktighet å forhindre at dette skjer.
Men som vanlig vil man ikke gripe til tiltak som monner. Istedet satser regjeringen atter en gang på informasjonskampanjer, som forebyggende foreldreveiledning, og utreder nå muligheten for å frata barn i faresonen passet.
Ifølge Sanner utreder regjeringen muligheten til å ta passet fra barn i fare, for å hindre at de sendes ut av landet.
– Vi må styrke innsatsen både forebyggende, gjennom foreldreveiledning, og ved å sørge for at barna får bedre oppfølgning og hjelp. Vi må også stanse utsending av barn. Det kan vi gjøre ved å ta fra dem passet for eksempel, sier Sanner.
Dette er i så fall avhengig av at myndighetene blir varslet i noenlunde god tid i forveien av foreldre, slektninger, skole eller andre kontaktpersoner i forkant, og når 62 barn allerede er sendt ut – og at slik utsending øker – kan man jo stille spørsmål ved hvor godt det varslingssystemet fungerer. I tillegg har det altså forsvunnet nærmere 70 000 pass bare i Norge de siste to årene, og da det er omfattende handel med ekte eller forfalskede pass og ID-papirer i hele Europa, er det neppe foreldrenes største problem å få fatt i et nytt. Det koster riktignok dyrt, men det er liten tvil om at storfamilien/andre familier i hjemlandet vil se det som en god investering å bidra til utgiftene fordi de da har gode utsikter til å få ett eller flere familiemedlemmer til Norge som f.eks. gift med en norsk statsborger.
Det finnes imidlertid en løsning som etter alle solemerker vil sette en bråstopp for denne praksisen.
Trekk oppholdstillatelsen
De som blir sendt på gjenoppdragelsesreiser blir typisk sendt til Pakistan, Irak, Somalia, Afghanistan og Syria – alle land som avgir migranter eller asylsøkere. Nær sagt alle fra disse landene, unntaket er vel Pakistan, som befinner seg i Norge, har fått opphold enten som asylsøkere eller på humanitært grunnlag på grunn av påberopte forhold i hjemlandet. Disse oppholdstillatelsene bør øyeblikkelig trekkes tilbake i påvente av summarisk utvisning på livstid.
Sannsynligheten er nemlig ekstremt stor for at de har fått opphold på falsk grunnlag, ettersom de tilsynelatende selv ikke kan bo der, men like fordømt sender barna sine dit, eventuelt at grunnlaget for oppholdet i Norge er opphørt. Begge foreldrene bør i utgangspunktet hefte for utsendelse av egne barn, for sannsynligheten er stor for at de enten er enige eller at den ene visste hva den andre planla. Varslet ikke vedkommende myndighetene, er vedkommende medskyldig.
Vi vet fra kriminalitetfeltet at ikke-vestlige innvandrere sjelden frykter fengelsstraff, bare utvisning. Argumenter som at de er «godt integrert» eller har «tilknytning til Norge» bør ikke telle som formildende, for har du den holdningen at barnet ditt er en «hore» fordi hun vil til å gifte seg med en med etnisk norsk/annen bakgrunn i Norge, er integreringspotensialet lik null. Det er bare en fasade.
Innfør en hastelov og iverksett heller denne svært tydelige informasjonskampanjen: sender du barna dine på gjenoppdragelsesreiser til et land du selv hevder å ha måttet flyktet fra, følger du, din ektefelle og eventuelle andre medskyldige i familien automatisk etter. Som et signal til den samarbeidende storfamilien i hjemlandet, bør man opplyse om at ethvert ekteskap med en «tvangsutsendt» statsborger er ugyldig og følgelig ikke gir mulighet for noen familiegjenforening i Norge.
Praksisen med gjenoppdragelsesreiser har pågått alt for lenge som den har, mens myndighetene har sett en annen vei eller dillet med informasjonskampanjer og «dialog» uten suksess.
Miljøet – det samme miljøet som altså kaller jenter horer fordi de vil leve sitt liv som de norske statsborgerne de er – ikke bare fortsetter praksisen; de øker den. Miljøet har fått alle mulige sjanser i minst 14 år og nå får det være nok!
Foreldrene med deres gufne holdninger til det omgivende samfunn kan uansett anses som en tapt sak, men kanskje har barna deres en sjanse. Hvis myndighetene bekvemmer seg å gjøre noe som monner må de beskytte de som bør beskyttes, ikke deres overgripere.