Begrepet etnisk norsk har de seneste årene blitt gjort om til et regelrett vepsebol. Norge er et politisk erklært innvandringsland, et angivelig flerkulturelt land. Vi oppdras til at det er mange måter å være norsk på. Og det er jo riktig nok, men det er bare at det er én måte å være norsk på som er kontroversiell og det er «etnisk norsk». Derfor publiserer heller ikke SSB befolkningsstatistikk over den norske befolkningen. Den norske befolkningen er blitt «øvrig befolkning», og i den gruppen plasseres også tredjegenerasjon fra Afrika og Asia og alle som har en norskfødt forelder.
Ei heller våger knapt en eneste politiker å si noe som helst om hva som er typisk norsk. De som vil latterliggjøre et slikt forsøk, kommer løpende i hopetall umiddelbart. Vi husker jo da Linda Hofstad Helleland som kulturminister sendte ut en julehilsen i 2016: «Vær stolt av det norske!» Hun fortsatte med det «typisk norske», og om «ord, holdninger og verdier», med referanse til «Ibsen og de andre klassikerne». Det ble et leven uten like, og endog nazismen ble trukket frem: «Det er nesten som en liten hird-jente som skriver et leserinnlegg,» sa omdømmeekspert og rektor Trond Blindheim. «Brun retorikk som kun bidrar til å skape mer splittelse og fremmedfrykt», løftet TV2 nyheter frem. Kritikk, kvitterte Aftenposten, som, sammen med Dagbladet, ønsket departementets uttalelse. Men den verste kritikken kom likevel fra Hellelands partikollega, stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H), som ville ha seg frabedt å få gnidd «det norske» i trynet.
Bare etnisk norske overgripere
Nå er med ett det norske likevel greit å trekke frem. NRKs programleder på nyhetene, Yama Wolasmal fra Afghanistan, presenterte i går kl. 21 en oversikt Aftenposten har publisert over overgripere i den såkalte «Dark room» saken. La oss med en gang slå følgende fast: Det bør ikke herske noen tvil om hva vi i HRS mener om seksuelle overgrep mot barn. Enten det er på nettet, som i Dark room, eller i andre sammenhenger. Det er og blir avskyelig til evig tid, og det skal bekjempes med alle legitime virkemidler.
Men vi hoppet noe i stolen da Wolasmal i reportasjen sa følgende:
Og Wolasmal fortsatte slik:
Vi setter pris på at bakgrunn oppgis i overgrepssaker. Vi ønsker ikke at Norge skal repetere grooming-skandalene i Storbritannia, der myndighetene ikke ville ta i de vanvittig mange overgrepssakene fordi overgriperne typisk var etnisk pakistanere. Men er vi vant til at etnisk bakgrunn nevnes i Norge? Nei, for den typiske «nye koden» til politi og journalister i voldtektssaker – der offeret typisk er etnisk norsk og overgriper typisk er ikke-vestlig – er ett av to:
- Nasjonalt opphav, etnisitet, nevnes ikke.
- Er vedkommende norsk statsborger, er det dette som oppgis.
Ser vi nye tider? Neppe. I denne saken, Dark room, kunne etnisitet oppgis nettopp fordi det var nordmenn det handlet om? Vi skulle ha det norske «gnidd i trynet», som kanskje Heidi Nordby Lunde fra Høyre ville formulert det?