Integrering og integreringspolitikk

-Moskeen er viktig for likestilling og integrering!

En moské er opprettet i lille Stange kommune uten at lokale myndigheter var informert eller spurt om tillatelse. Når dette avdekkes, står politikerne frem: Moskeen er viktig for å bedre integreringen og likestilling! Hva hadde reaksjonen vært dersom vi snakket om ulovlig etablering av en kristen sekt?

Vi lever i en merkelig tid. Fornuften hos politisk ledelse har mer eller mindre abdisert. Dette skjer ikke minst i møtet med Norges viktigste religion, islam.

Nå ble du kanskje litt forbauset over at jeg sa Norges viktigste religion?

Forklaringen er: Den er viktigere og sterkere enn kristendommen, ikke grunnet antall tilbedere, men grunnet tilbedernes intense, lidenskapelige overbevisning om at de tilhører en verdensomspennende supernasjon. Den er viktigst også fordi den krever et større rom enn alle andre religioner eller grupperinger. Den er viktigst også fordi den ikke ydmykt ber om særbehandling, men aggressivt krever rom for sine doktriner, det være seg i matveien, klesveien, i sin motstand mot kvinners likhet, homofiles menneskerettigheter og den frie tanken. Den er viktigst fordi dens tilhengere ikke innvandrer til Norge og Europa. De tilvandrer og skaper egne samfunn. Ikke minst er den viktigst også fordi viljen til å bruke aggresjon og endatil vold mot kritikere, lammer omgivelsene.

Bønn på Universitetsplassen, Oslo, i 2010. Hvor ser vi neste liknende maktdemonstrasjon?

Vi fikk igjen bekreftet denne tilstanden gjennom en artikkel i Hamar Arbeiderblad. Her kommer det frem at i om lag ett år har muslimer samlet seg i en bygning i Stange sentrum for tilbedelse av Muhammed. Slik det oftest er, fremstår artikkelen gjennomsyret av mangler. Vi vet derfor ikke om det er en sunni- eller sjia-moské (eller annet). Vi vet ikke hvilken eventuelle etniske gruppe som står bak etableringen av denne moskeen. Det vi vet etter å ha lest artikkelen, er at politisk og byråkratisk ledelse er tatt på sengen:

– Vi var ikke klar over at det var en moské i lokalene, og jeg ble litt overrasket da meldingene kom, sier leder i Flyktningtjenesten i Stange kommune Berit Habberstad Ryen.

Muslimer lokalt har altså tatt seg til rette, må man kunne tolke dette til, og etablert en moské uten å innhente tillatelse til bruksendring. Dette ble vi ikke overrasket over. I forbindelse med «fotoprosjektet» til Rights har vi fått tilsendt bilder av moskeer vi antar er tatt i bruk uten søknad om tillatelse hos lokale myndigheter.

Merk: En leser sendte foto av en enebolig i Nedre Rælingsveg, Lillestrøm, som nå antakelig er en moské. Skriften på ytterveggen mot veibanen er «Mashallah». Leser vedkommende dette, ber vi om at han sender fotoene på nytt, da eposten hans dessverre har druknet i andre henvendelser.

Gladmeldingen

Så kommer gladmeldingen, hjulpet frem av avisens egen journalist, som antakelig – i latskapens navn – ikke vet en døyt om islam. Henning H Christensen spør Sp-politiker Aasa Gjestvang følgende:

– I hvilken grad kan moskeen bidra til bedre integrering?

Og politikeren laller tilsynelatende med. Tilsynelatende, fordi dette også kan tolkes helt motsatt: Gjestvang vet at en moské gjerne er ensbetydende med dårligere integrering og mindre likestilling?

– Stange kommune må se på denne moskeen som en viktig arena for integrering og likestilling.

Gjestvang pakker videre inn sine tanker slik:

– Jeg synes etablering av moskeen i Stange sentrum har fått en dårlig start (hva menes? min merknad). Det ser ut til at denne moskeen har vært etablert en god stund uten at noen i Stange kommune har vært kjent med den. Alle er nå opptatt av at åpenhet er viktig, men det er jo akkurat dette som ikke har vært tilfelle (åpenhet om hva? min merknad). Åpenheten kom ikke før undertegnede stilte spørsmål i formannskapsmøte om dette. Det er viktig at vi har åpenhet rundt spørsmålene likestilling av kjønn, tvangsgifte, omskjæring og kvinners muligheter til fysisk aktivitet i skole som i fritidsaktiviteter (hun har altså forstått grunn-islams problem? min merknad). Alle ledere i trossamfunn er viktige holdningsskapere for brukerne (hvilke holdninger tenker hun på, min merknad). Vi er pliktige til å engasjere oss som folkevalgte. Jeg har ikke noe imot moské, men vi må kreve åpenhet og ikke at det skal være hemmelig, sier Gjestvang, som nå har sendt en interpellasjon om saken til kommunestyret.

«Har ikke noe imot moské» – var det redselen for islamofobi- og rasiststemplet som talte? Hva ville reaksjonen vært dersom en kristen sekt tok seg til rette i Stange sentrum? Ville dette vært artikkelen i Hamar Arbeiderblad i en slik situasjon?

Vi kan jo inngå et veddemål: Hvis det er slik som vi tolker artikkelen, at moskeen har tatt bolig i en bygning som ikke var godkjent som bruk for et trossamfunn, vil lokale myndigheter sette foten ned for brudd på egne lover og regler? Eller vil man løpe etter tilbederne med tillatelse eller eventuelt annet egnet lokale? Personlig ville jeg nok satset på sistnevnte. Vi lever tross alt i underkastelsens tid. 

(Forsidefoto fra Google)