Innsparket

Organisert press for afghanske unge menn

I krig og kjærlighet er alt tillatt heter det, og nå har ulike partier, medier, asyladvokater og organiserte antirasister gått til krig mot dem som vil returnere unge afghanere. Da tas de fleste midler i bruk, ikke minst løgn og overdrivelser.

I 2015 søkte i løpet av tre måneder nesten 17 000 enslige, etter egne opplysninger, mindreårige afghanere asyl i Sverige. At mange kom til Sverige var opplagt. Sannsynligheten for permanent opphold var stor og det var liten sannsynlighet for alderstesting.

Men når løgner gjøres til sannheter, er det stor fare på ferde. En unison presse med profesjonelle og statlige betalte antirasister som Rune Berglund Steen (RBS) er satt på saken.

Målet er å stanse retur av enslige mindreårige asylsøkere (EMA), og det selv om dem er gått over i de voksnes rekker.

I Klassekampen 8. november belærer RBS oss hva en rettsstat er for noe, og i rettsstaten Norge er hele verden inkludert. Han belærer oss videre om alle de internasjonale avtaler og konvensjoner (som vi skal tro er hugget i stein til evig tid) som skal binde Norge på hender og føtter.

Innvandringspolitikkens bærekraft er sånn sett helt irrelevant for disse overbetalte godhetsposørene.

Reisetips fra Go Travel Your Way

RBS ønsker at Norge skal opprettholde en uavhengig og veldig kostbar klagebehandling i asylsaker. Har du først fått satt foten ned på norsk jord er det fritt frem med hele rettsapparatet i ryggen til å kunne kan uthale avslag på asylsøknaden. Selvsagt, grådige asyladvokater kan da fortsette å juble hele veien til banken. Deres næringslivsgrunnlag er sikret. Det samme er fremtiden til de organiserte antirasistene.

Også Dagbladets leder blåser seg opp, der overdrivelser og usannheter får boltreplass. Her snakkes det om historiens dom og myndighetenes medvirkning til asylbarnas vanskjebne under norsk beskyttelse. Intet mindre.

Noen av de mange løgnene vi serveres er at alle EMA er mindreårige. Det finnes heller ikke belegg for å hevde at det omstridt å returnere EMA til Afghanistan, og at returene har satt Norge i vanry. Det er heller ingen sannhet at det er farlig å returnere afghanere til Kabul, men sikkerhetssituasjonen der er nok annerledes enn her. Det er også løgn at EMA får en nådeløs behandling i Norge. Det finnes heller ikke belegg for at det er en inhuman innvandringspolitikk som er årsaken når EMA går under jorden i Europa.

Kanskje den største løgnen er at afghanerne ikke har familie og nettverk i Afghanistan, og at de blir sendt til den sikre død. De to først ukene etter ankomst tilbys alle hjemvendte gratis hotell, betalt av FN. Men SVTs Uppdrag Granskning fortalte nylig at det er få som benytter seg av tilbudet fordi de aller fleste hentes av slekt og familie.

Ifølge FNs World Food Program er det over 800 millioner som er rammet av sult/underernæring i verden. Av disse bor 98 prosent i utviklingsland. En antar at 3,1 millioner barn under 5 år dør hvert år på grunn av under- eller feilernæring. På toppen av elendigheten kommer alle andre barn i verden som blir utsatt for vold, tortur og endog drap. Men gitt all verdens utfordringer så prioriteres afghanske unge menn som koster norske skattebetalere 8 millioner kroner per person over en treårs periode. Og så tillater man seg å kalle det human innvandringspolitikk.

Forstå den som kan. Nei, det er ikke mulig å forstå. Det er bare sneversynt, inhumant og korttenkt.

Vi er vitne til en demografisk befolkningsutvikling med historiske proporsjoner. Ved inngangen til 2017 var det 725 000 innvandrere og 157 000 født i Norge av innvandrerforeldre. Ikke noe annet europeisk land økte sin befolkning i forhold til folketallet så raskt som Norge rundt årtusenskiftet. Men det er ikke lengre Bjørnson og Wergeland og nasjonsbyggere som Castberg og Gerhardsen som står sentralt når vi skal forme vår fremtid. Tradisjonelle identitetsmarkører er fjernet fra kartet. Den nye guden er det internasjonale bistandssystemet og globale migrasjonsbevegelser.