Debatt om forholdene på Sveriges bibliotek i Det Nye Sverige, har igjen blusset opp. Å kreve at det skal være stille på et bibliotek er visstnok «ofte fremmedfiendtlig», mener kulturbyråd Roger Mogert for Socialdemokraterna. Mogert pekte på «borgerlige skribenter som «problemet», og møtte en av dem til debatt, Paulina Neuding. Neuding har studert og skrevet om biblioteksituasjonen i utenforskapsområdene i Sverige, eller i tilknytning til de samme områdene.
Da ble det debatt i SVTs Aktuellt mellom Neuding og Mogert. Et «festlig» innslag som til fulle viser hvordan politikere nekter å forholde seg til faktiske forhold. Journalister beskyldes heller for fremmedfiendtlighet når fakta legges på bordet.
Her er utgangspunktet til Mogert:
«Kravet om stillhet på bibliotek er ofte krydret med en god porsjon fremmedfiendtlighet eller en betydelig dose klasseforakt.»
SVT tok en tur til Bredeng bibliotek sør i Stockholm og snakket med bibliotekar Jenny, og også barn og eldre brukere.
Jenny kan fortelle fra bibliotek hun tidligere jobbet i, på Medborgarplatsen, om folk som var høyrøstede, beruset og bar våpen. På hennes nye arbeidsplass i Bredeng var det problem med ungdomsgjenger. Derfor måtte biblioteket stenge, tross at de brukte vektere i forsøk på å få kontroll, og ble gjenåpent i en mindre filial med langt flere ansatte.
Brukere i dag, som den eldre kvinnen Louise, forteller at andre brukere tidligere gikk fysisk løs på gjenstander på biblioteket. Det var «inte trevelegt». Derfor holdt hun seg bort i to år. Nå er hun tilbake i den mindre filialen. Biblioteket har også endret profil: det satses særlig på barn og unge. Det har ført til roligere tider.
En spørreundersøkelse utført av bransjen selv viser at tre av fire bibliotekarer har opplevd trusler og aggressivitet fra brukere. Det fremkommer i reportasjen at bibliotekarer endog draptrues.
Journalisten Paulina Neudeng har tydeligvis gjort hjemmeleksen sin i god tid før debatten med Mogert. Hun ramser opp seks bibliotek i Sverige, tre av dem i Stockholm, som har måttet stenge grunnet trusler og vold. Alle har én ting til felles: det handler om ungdomsgjengers bråk, trusler og kriminalitet i utenforskapsområder eller områder tilknyttet disse områdene.
Som Neuding summerer det hele opp: Problemene på bibliotekene handler ikke om ulike meninger om hva som er fakta. Fakta er etablert, fakta kan belegges. «Det er ikke så mye å diskuere», som Neuding poengterer det.
Mogert velger heller å holde en knapp på rasismekortet mot Neuding. Det er knapt til å tro. Virkeligheten er altså en rasistisk planet?
Mogert står igjen uten klær. Burde ikke tiden for benektende og uansvarlige politikere snart være omme innen dette feltet?